Det var disse intervallene da...

Det går lenger og lenger tid mellom hver post i bloggen min. Det er jo moro å blogge, men man er ikke bestandig like inspirert til å skrive. Selvsagt har jeg mange meninger om ting og tang som skjer på nyhetsfronten f.eks, men føler ikke det er noe å skrive om. Det fins jo så mange andre blogger rundt om i det ganske land hvor dere kan lese dette.

Jeg var i grunn Senterparti-tilhenger i min ungdom, jeg gikk i tog mot EU i 1994 (?) og hadde barbert inn "NEI" i bakhodet. (Mye kulere enn tatovering) og var bittelitt politisk engasjert. Etterhvert som jeg har blitt eldre har jeg innsett at alle politikere snakker 90% tull, så er det om å gjøre å finne det partiet man syns snakker minst tull. De siste årene har jeg stemt FRP, ikke at de har noe å bidra med i lokalpolitikken, men jeg syns de har hatt sterke flinke politikere på nasjonalt plan. Men i den siste tiden har det kommet for en dag, at også de er fulle av "mainnskjit." Jeg føler jeg må stemme til høsten, men hvem lyver minst? Det er jo lett å si at det er de partiene som ikke sitter ved makten som lyver minst, men stemmer egentlig dette? Skyldes ikke det i bunn og grunn at de ikke sitter ved makten og ikke har blitt avslørt som løgnhalser i like stor grad?

Jeg gir meg ende over...

Dagens sang: Vazelina Bilopphøggers & Øystein Sunde - Medley 1985

Kollektivtransporten på bygda

Jeg var hos mine kjære i helga og koste meg med det som jeg håper snart skal bli min familie. Når er det ingen som vet, men sannelig er det spennende å tenke på. Jeg har i stort sett hele mitt voksne liv bodd sammen med noen, bortsett fra de siste to årene, hvor jeg har hatt kjærester på trygg og god avstand. Det har vært godt å ha ting på litt avstand å være litt "ungkar" men nå er jeg klar som bare det til å stifte familie, kanskje få en liten en eller ti. Jeg har jo "fått" en knott på sju år inn i livet mitt som jeg ikke ville vært uten for alt i verden. Det er riktignok sånn at det følger med en mamma også, så jeg får bare holde ut med henne, hun er nok verdt det ;)

Denne gang ble jeg hentet på flyplassen og skulle ta bussen tilbake for å ta flyet sørover igjen. Nå er det sånn at på landet så går det maks 3 busser i døgnet og det var ingen unntak her. Jeg prøver å legge opp flyreisene mine sånn at de passer med bussen. Når jeg så kommer på bussen inn til byen så mangler jeg selvsagt kontanter og busser på bygda tar selvsagt ikke kort... DET var ingen problem, bussen stopper jo ved en minibank i byen så da kunne jeg ta ut og betale når jeg kom fram. Når jeg kom fra så gjorde jeg jo dette og nevnte i forbifarten at jeg skulle ut til flyplassen, hvorpå sjåføren svarer: "Nei jasså sei du de, kainn jo kjør dæ ut dit!" Det er jo ca 20 minutter å gå fra bussterminalen og ut dit, og med den vinden som bestandig er i området så ble jeg jo glad for det, men med bussen? Men joda, det var iiingen problemer for buss-sjåføren å gjøre det. Så der kjørte da bussen opp foran hovedinngangen, og jeg er sikker på at jeg er en av de ytterst få som har fått tatt bussen helt inn til innsjekkingsskranken. SKjønt på en annen side, vi snakker her om en av de gode sidene ved det å være på bygda, folk bryr seg litt mer og er litt mindre egoistiske. Jeg er ihvertfall sikker på at jeg aldri hadde fått opplevd det i en by.

Sånn er det bare, og jeg har både vokst opp i ei bygd og bodd i en "stor" by så jeg har lov til å uttrykke det :)

Dagens sang: Latterkrampe etter å ha fått pizza i nesa