Det har gått en uke siden min kjære og jeg var i London. Nå har ikke jeg normalt sett vært så væravhengig når det er snakk om humør, men i det siste har jeg vært drittlei vinter og kulde. Jeg har bestandig likt det, men nå i det siste har jeg vært så klar for sommeren. Det å være i London og føle sola og føle våren gjorde at jeg helst ikke ville reise hjem igjen og lengter nå enda mer etter våren. Nå de siste dagene har det riktignok vært fint og det er en god følelse å kjenne klima-anlegget i bilen faktisk kjøler ned igjen etter 6 mnd i dvale.
London var en utrolig fin by (å være gjest i for en helg) men det aller fineste var å komme ut på landsbygda sånn som vi kjenner det fra Postmann Pat. Vi tok toget ca 2 timer til Salisbury hvor selveste Sting har hus. På en annen side, hvor stort er egentlig det i forhold til å være i London. DER er det mange kjendiser der. :)
Vi var også og så Les Miserable på Queens Theatre, noe som i utgangspunktet var en gave til min kjære. Jeg på min side hadde vel egentlig aldri sett for meg selv på en musikal men dette ga mersmak. Nå er det om å gjøre å få lest boka for å sette seg inn i historien. Kanskje blir det en annen musikal senere kjære? I ren affeksjon plumpet ut med at hun godt kunne bli med på fotballkamp *knegg* så jeg får ta henne på ordet.
Alanis Morisette - I was hoping
