Ett overgrep i overgrepet

Det er trist så trist, og jeg blir så jævlig provosert:

http://www.nettavisen.no/nyheter/article3027619.ece

http://www.tk.no/nyheter/article5382976.ece

Er det mulig??? 18 mnd fengsel, om vedkommende får anken sin igjennom så kan han få redusert straffen sin ytterligere?? Kan man ikke liksågodt bare gi den stakkars gutten noen millioner kroner på bok, fri bil og kanskje en invitasjon til middag på slottet? Fy faen!

Det som er ett enda større overgrep er foreldrenes rolle i det hele, de burde skjønt at noe har skjedd. De burde vært medtiltalt. Neida, men de velger å støtte sin sønn de. Hipp hurra for selvinnsikt :( Håper dere brenner en viss plass. Det er trist når mennesker er så skadet at de ikke evner å se konsekvensene av sine valg. Dessverre er dette mennesker det ikke fins håp om forbedring for.

Med lange steg

Tenk at sviskemos kan være så godt! Det er sannelig bra noen liker det ;)



Minstegutten vår er 3 mnd gammel i dag og alt tyder på at dette blir en matglad liten sopp. Det er morsomt å være pappa for tiden. Det er jo mor som går mest hjemme og sørger for den daglige "driften." For min del må jeg si det er noe spesielt med å høre pludring og latter midt på natta der han ligger i mørket borte i senga si og tror han skal få stå opp. Når det så ikke er tilfellet tar han smokken, og sovner igjen, og det gjentar seg igjen på morgenen med pludringen og koselydene.

Farmor satt barnevakt i går for første gang. Vi håper det ga mersmak for hun skal absolutt få lov igjen senere ;) Jeg i motsetning til min bedre halvdel klarte å slappe av og kose meg på bytur uten unger. Nå er ingen av ungene spesielt kravstore, men det er alltid ett eller annet ekstra en må passe på. Når niåringen ubekymret svinger posen sin rundt i lufta på Glassmagasinet så slår blodpumpa to ekstra slag i sekundet, eller når han "surfer" på handlevogna på Rema 1000 så vet du at på ett eller annet tidspunkt kommer han til å treffe noe som plutselig hoppet ned fra hylla og la seg i veien.

Det er forøvrig godt å se eldstemann være en så god storebror for minstemann som han er. Ett godt eksempel på det var på en biltur da minstemann skrek og var sulten, så satt ikke storebror i baksetet og klaget på at lillebror skrek, nei det viktige var å få gitt lillebror mat fordi han var sulten. <3 Storebror er og kommer til å bli en trygghet for lillebror som mange andre søsken ikke har.

Vi leker for tiden "Kongen befaler"

Mat

Rap

Bleieskift

Kos

Bleieskift

Mat

Rap

Bleieskift

Bleieskift

Mat

Rap

Ikke sove

Smokk

Mat

Kommer nok sterkere tilbake ;)

Mobil!

Jeg har verdens tøffeste mobil for jeg kan gjøre dette. Woho! På skala fra 1 til 10 er det ca 1000. :) takk for meg ha en fortreffelig pinse.

Om att att å om att att

Jeg har nå hatt Arctic Monkeys og cden Whatever People Say I Am, That's What I'm Not liggende i cdspilleren siden jeg kjørte sørover etter påsken. Jeg hører på den hele tiden og antar jeg egentlig er veldig trafikkfarlig der jeg spiller lufttrommer og luftgitar om hverandre. Jeg tror i grunn musikknytere som meg er mye farligere enn folk som snakker i mobiltelefon i bil.

I morgen er siste dag på jobben før jeg begynner i ny jobb i Trøndelag på mandag. Det blir vemodig å vite at en ikke skal dit igjen med det første. Dvs det vet man jo aldri siden jeg nå blir kunde i stedet for leverandør og kan kjapt ende opp med ett besøk eller to her på Østlandet.  Det blir rart å gå derfra og ikke se seg tilbake. Når jeg kommer hjem så er det til ett kaos av pappesker og støv overalt. Planen var å pakke ferdig det som skal bli med oppover i morgen og pakke bort resten som ikke skal bli med i første omgang slik at det er klart til flyttelasset skal nordover. Jeg håper å ta turen på lørdag, men antar at jeg med mitt stressnivå ikke kjører før på søndag. Vi får se, jeg skal ikke på jobb før på mandag ;) Vi tar det som det kommer...

Gutt!

Det blir en gutt... fremtiden er sikret. Han må riktignok oppdras til å forstå at rike fotballspillere faktisk bruker å forsørge sine foreldre, men det blir nok ingen sak. Siden min fremtidige kone har tatt alle pengene mine har jeg nå sikret meg nok penger til en ny Saab når jeg engang når midtlivskrisen. Denne kanskje?

Gleder meg gleder meg gleder meg<3

Arctic Monkeys - From the ritz to the ruble

Pappa Solav

Som sagt tidligere så skal jeg bli pappa. Vi er snart halvveis nå, og UL er vel gjennomført, det blir en ****. Dessverre fikk ikke jeg vært med på den, MEN vi har fått ny time etter påske som jeg skal få bli med på. Jippi! Foreløpig gleder jeg meg og er generelt bekymringsløs med tanke på fremtiden, men det endrer seg nok når det blir mer virkelig. Vi har allerede funnet navn enten det er jente eller gutt og begge er like fine.

Ellers er alt som normalt her. Mens mor ønsker seg barnevogn og stellebord så ønsker far seg en ny flatskjerm. Slik var det nok også i tiden før graviditeten satte inn :p

Tanken på å bli pappa er uvirkelig. Jeg har tenkt at det skyldes trolig at jeg er så "gammel" at jeg burde hatt unge 5-10 år allerede og har vent meg til ett liv uten, og har i praksis levd som ungkar de siste 3,5 år. Overgangen kommer til å bli brå når vi kommer under samme tak og blir en familie på 4. Jeg har bare en ting å si, jeg gleder meg.

Dagens sang: Arctic Monkeys - 505

Når kvinnen vil bli mann

I dag er den store kvinnedagen. Det er fint og flott med en markering av noe av det mest verdifulle (og kostbare) vi mannfolk har.

I denne artikkelen kommer derimot frem at "Kvinner ikke bør få barn" og "Morsrollen gjør kvinner mindre lykkelige enn menn." Hva er dette for svada da? Med dette så tolker jeg det dithen at det menes at penger er alt i denne verden, og at foreldres lykke over den nyfødte ikke kan sammenlignes med penger. Javisst er jeg for likelønn og like rettigheter i samfunnet, men skal jeg nå opereres slik at jeg skal kunne føde? Er det noen som kan hjelpe meg med tips til hvordan stimulere melkeproduksjon så stiller jeg gladelig opp til det i det minste. Nå er det vel slik at det er kvinnen som er utstyrt med disse utrolige kroppslige funksjonene, og da er det lite vi mannfolka kan gjøre.

Jeg kan rett og slett ikke få meg til å tro at en kvinne ville valgt 200.000,- i stedet for en av sine vakre unger om de hadde hatt ett valg.

I en annen artikkel skal man kreve pensjon av mannen sin... bør ikke jeg få tilbakebetalt alt jeg har bidratt med som overstiger 50% av alle utgifter i de forholdene mine som har tatt slutt? Jeg er sikker på at det minst har gått opp i opp selv om vi hadde hatt barn.

Jeg syns nå uansett man kan innse at menn og kvinner ikke kan ha like roller i ett samfunn selv om enkelte mener det. Med likelønn så hadde man vel løst dette problemet uten å lage nye problemer og utfordringer eller er jeg så langt ute på bærtur? Da får hun det samme som mannen mens hun jobber, har så 10-12 mnd permisjon (med lønn) og er igjen på samme lønn som mannen når hun er tilbake i jobb. Fødselspermisjon burde telt som yrkeserfaring og gi ansennitet og voila, problem! Jeg burde vært politiker! ;)

Store forandringer <3

Jeg fortalte en av mine ex-er engang da hun lurte på om hun skulle opprette blogg, som sant var at jeg syns det er teit med alle disse bloggene hvor folk egentlig ikke har noe interessant å komme med. "Hva spennende har du å komme med?"

Nå er jeg i samme situasjon, hva spennende har jeg å fortelle? ;) Det er sikkert derfor jeg så sjelden skriver. Samtidig nekter jeg å slippe taket i denne bloggen. Jeg skriver mest for meg selv, for å lufte frustrasjoner eller gleder.

Glede 1: Jeg fikk vite i jula at jeg skal bli pappa i august <3 Det er en skummel tanke, men jeg tror det vil gå bra. Jeg tror at der jeg mangler evnen kommer jeg ikke til å mangle omsorg og kjærlighet. Jeg kan ihvertfall garantere at h*n vil ende opp med en humor som er i stand til å holde bleien tørr frem til konfirmasjon. Der min bonussønn håper på en søster for å slippe å dele lekene sine så spiller det liten rolle for min del om det er det ene eller det andre da jeg har store forhåpninger i begge tilfeller.

Sorg 1: Min bestefar (og mange andres) døde etter ett kort sykeleie. Ikke mange mennesker var som min bestefar, en mann som kunne si mye med få ord og ett lurt smil eller ett 'overrasket' ansiktsuttrykk. Det er forøvrig han jeg har min forestilling om at gamle bestandig har kamferdrops i lomma, selv om han så vidt jeg vet ikke hadde det de siste årene.

[gallery]

Hvil i fred gammeln, nå kan du få tatt deg en dram i timen fremfor en time i drammen. (Det siste jeg husker han sa da vi var på besøk noen uker før han døde.) Jeg er ihvertfall glad vi fikk truffet deg i jula og på min onkels bursdag noen uker uti januar. Selv om du hadde det tungt og vanskelig de siste årene så var du bestandig deg selv.

Glede 2: Jeg har fått jobb i Reinertsen i Trondheim og skal flytte. Det passet perfekt i forhold til glede 1. Jeg begynner der 1.mai og timingen kunne ikke vært bedre.

Glede 3: Vi har kjøpt drømmehuset. Av alle steder jeg ikke trodde jeg kom til å flytte så ble det på Fosen i hjemkommunen min. Det er riktignok i nabobygda, og det føles faktisk helt riktig. Huset er ett Buen-hus med pene utskjæringer både her og der. I tiden frem til vi var på visning så har vi kun sett på hus på Trondheimssiden og sett dyre mangelfulle, slitte hus og i ett snev av overmot våget vi oss over fjorden og kom umiddelbart over vårt hus. Vi dro på visning allerede samme helg som vi fant det og la inn bud på mandag. Tirsdag var det akseptert...

Glede 4: Vi blir endelig en familie <3 Skal endelig få flytte sammen med mine to (som snart blir (minst) 3) kjære. Endelig! Gleder meg <3

Glede 5: Jeg har på bakgrunn av bestefars død hatt mulighet til å komme mye nærmere familien min som på morssiden min faktisk  består/bestod av 12 onkler og tanter og totalt 16 søskenbarn. Dette i tillegg til mamma, pappa, min bror og mine onkler og tanter på farsiden samt 3 søskenbarn.

Noen ganger fører slike hendelser til en nærhet hvor familiebåndene styrkes for en periode. Jeg merker hvor mye alle sammen betyr for meg nå. Jeg er så heldig å ha muligheten til å ha en stor familie og gleder meg til hver gang vi treffes.

Man lærer av sine feil, jada...

Hva hvis man sjelden eller aldri tar feil? Ta norsk for eksempel. Det virker så vanskelig at de fleste nordmenn ikke er i stand til å lære det. Det inkluderer også meg, jeg bare tror jeg er flinkere enn resten. Orddeling (også ordet i seg selv) for eksempel, det er så konsekvent blant mange at jeg mistenker at det er faktisk sånn man lærer det på skolen. Man deler opp ord der ord består av flere ord.

Jeg bryr meg generelt litt for mye om andres feil og litt for lite om mine egne, og det er nettopp det som gjør meg til en besserwisser uten selvinnsikt. Jeg tror ikke jeg er bedre enn folk flest, jeg er ganske sikker på at jeg tror jeg er det. Eller hva med 'Hvem bil skal vi kjøre?' eller 'Hvem cd skal vi sette på?' *sukk*

Bare for å hoppe til neste vogn i oppgitt-toget mitt, neste gang jeg skal ut på joggetur skal jeg ta med ett lite kamera. Ikke så viktig hvilket kamera det er bare det er blitz på det. Da skal jeg blitze på hver og en som ikke gidder å blende ned til nærlyset.  For det er faktisk en god del, du vet at de ser deg (de aller fleste) for de svinger godt ut på god avstand. Det fins selvsagt de som ikke gjør det, men de får som regel speilet trykt inn. Lurer på om de skvetter der de sitter i den varme bilen sin uten oversikt? Jeg lurer på om de er sure på meg fordi jeg blender dem med refleksvesten min som man faktisk kan se på 300-400 meters avstand? Resten av irritasjoner tar jeg i stikkordsform: blinklys, fartsgrense, vegplassering, fart generelt og påkjørsrett. Oi og jo, hadde jeg kommet på det den gang det skjedde, skulle jeg ha spurt hva i huleste han holdt på med han som stod fremst og ventet på grønt lys i ett lyskryss i Oslo, og i det det blir grønt så rygger han rett på meg, og når vi da finner en plass for å se på skadene så sier han at han hadde tenkt seg å skifte fil og så seg ikke bak. Hvem kan vel tro det er trafikk i Oslo? Og rygge når man skal skifte fil?? Han var fra bygda og bilen min fikk bare en liten bulk i registreringsskiltet mitt så alt var bare velstand.

Så har vi de som på en eller annen finurlig måte bare beviser at nordmenn er nordmenn. Jeg har riper på bilen min som tydelig indikerer at noen har støtten skiene sine med stålkanter mot den og det er ikke meg, fordi jeg har nettopp kjøpt meg slalomski. Det er nok av samme typen som han jeg kom over i ett parkeringshus som syns at bilen min kunne være en god støtte for juletreet hans. Nå er ikke juletre det første som riper opp en bil, men likevel. Han sa unnskyld når jeg kom, men jeg måtte bare fortelle ham at neida han trengte ikke å unnskylde seg, han er jo bare som nordmenn flest.

Den nye trenden er forøvrig at om man bulker bilen til noen så legger man igjen en tom lapp i vindusviskeren slik at vitner eventuelt skal tro at 'Jo det der er en god nordmann som varsler ifra.' Sannelig har de rett, men det er om ikke en god nordmann, bare litt mer typisk enn jeg setter pris på.

Jeg bryr meg generelt litt for mye om andres feil og litt for lite om mine egne, og det er nettopp det som gjør meg til en besserwisser med stor selvinnsikt. Jeg tror ikke jeg er bedre enn folk flest, jeg er ganske sikker på at jeg er det. Jeg gjør sikkert mye rart, men alt jeg har stelt i stand kontra det jeg ser rundt meg en normal dag får meg til å innse at jo, jeg er faktisk bedre enn veldig veldig mange. Det er nok derfor jeg kan ses på som litt overlegen selv om jeg egentlig ikke er det altså :p