Det begynte å snø i går da jeg var ute på min trimtur. Det var sesongens første snø og det er sannelig på tide. Dvs den delen av meg som liker snø. Hele meg liker egentlig snø, men jeg misliker sterkt den normale syklusen snø/regn/frost/snø/regn/frost osv. Jeg kunne tenkt meg å oppleve en gjennomført vinter igjen. Det er faktisk ikke så ille å måke snø fra gårdsplassen eller koste den av bilen før en drar på jobb. Jeg lurer på siden jeg ikke har noen god kontakt med han der oppe, vil jeg tro sjansen for å bli bønnhørt er høyere i forhold til han der nede. Fins det en sjanse i helvete for å få litt snø her oppe på overflaten? Er sjansen større dersom jeg gir uttrykk for at jeg ikke vil ha snø eller er det for gjennomskuelig? Fins det håp i det store og hele for en ordentlig vinter?
Som en ordentlig garanti for dårlig vinter har jeg nå investert flere 100o kroner i slalomutstyr, og har også tenkt å få skaffet resten av det jeg trenger for å stå på langrennski. Hvem vet, kanskje jeg blir bønnhørt i år?
mandag 30. november 2009
tirsdag 10. november 2009
De har nå kommet til en Perleport som ikke er i bruk
Man sitter da tålmodig og venter, håpefull og troende. Litt ute etter ett mirakel, litt sånn som kristne gjør.
Muslimer er ofte "mer" religiøse og finner mer styrke i religion enn det Ola og Kari Nordmann gjør. (Snart blir det nok debatt rundt bruken av Ola og Kari, bare vent...) Jeg er en ikke-troende, og har lite til overs både for den ene og den andre religionen. Når Jehovas vitne står på døra, eller en mann eller ti står på torget ett eller annet sted og forkynner guds budskap så fnyser jeg og går videre, eller lukker døra så lenge jeg har en. Ett av problemene i mine øyne med islam og kristendom er at det syns det virker som om mange mener de er verdt så mye mer enn andre troende og ikke-troende. Er ikke dette første steget mot evig fortapelse?
Jeg diskuterte en gang med en jente som lurte på hvorfor jeg ikke trodde på Gud. Jeg tror rett og slett ikke på gud pga verden vi lever i. Gud og tro gjør ikke verden til ett bedre sted og leve, mennesker gjør! Gud og tro er en personlig greie og det gir mennesker håp om at det fins noe mer etter vårt relativt korte opphold på jorden, det virker jo ganske meningsløst at når man dør så fins det ingenting der. Det er jo umulig for ett oppegående menneske å forestille seg at når man dør så blir det svart. Det er klart hodet begynner å klekke ut planer for hvordan man skal la være å se så svart på døden. (Hehe!)Der kommer religion inn; en muslim sprenger seg selv i lufta tror han skal få ett visst antall jomfruer til disposisjon. Det var en som nevnte i forbifarten en gang, at hvem har sagt at jomfuene er kvinner? Og på en annen side, for en spreng(!)kåt terrorist, hvor lenge er en jomfru jomfru? Det kan nok hende han vil føle seg litt lurt etterhvert.
Tilbake til denne jenta jeg diskuterte med så spurte jeg henne så om hva skjer med gode mennesker som ikke tror på Gud, og svaret var at om man ikke tror på Gud så havner man i helvete. "Vi møtes helt sikkert igjen da!"
Religion hadde vært fint det hadde det ikke vært for mange av de menneskene som tror på den. Det er feil å skjære alle under en kam, og det gjør jeg ikke heller i virkeligheten. Jeg har faktisk ikke kam i det store og hele, siden jeg ikke får gredd meg på ryggen uten hjelp.
Dagens sang: Arctic Monkeys - Crying Lightning
Muslimer er ofte "mer" religiøse og finner mer styrke i religion enn det Ola og Kari Nordmann gjør. (Snart blir det nok debatt rundt bruken av Ola og Kari, bare vent...) Jeg er en ikke-troende, og har lite til overs både for den ene og den andre religionen. Når Jehovas vitne står på døra, eller en mann eller ti står på torget ett eller annet sted og forkynner guds budskap så fnyser jeg og går videre, eller lukker døra så lenge jeg har en. Ett av problemene i mine øyne med islam og kristendom er at det syns det virker som om mange mener de er verdt så mye mer enn andre troende og ikke-troende. Er ikke dette første steget mot evig fortapelse?
Jeg diskuterte en gang med en jente som lurte på hvorfor jeg ikke trodde på Gud. Jeg tror rett og slett ikke på gud pga verden vi lever i. Gud og tro gjør ikke verden til ett bedre sted og leve, mennesker gjør! Gud og tro er en personlig greie og det gir mennesker håp om at det fins noe mer etter vårt relativt korte opphold på jorden, det virker jo ganske meningsløst at når man dør så fins det ingenting der. Det er jo umulig for ett oppegående menneske å forestille seg at når man dør så blir det svart. Det er klart hodet begynner å klekke ut planer for hvordan man skal la være å se så svart på døden. (Hehe!)Der kommer religion inn; en muslim sprenger seg selv i lufta tror han skal få ett visst antall jomfruer til disposisjon. Det var en som nevnte i forbifarten en gang, at hvem har sagt at jomfuene er kvinner? Og på en annen side, for en spreng(!)kåt terrorist, hvor lenge er en jomfru jomfru? Det kan nok hende han vil føle seg litt lurt etterhvert.
Tilbake til denne jenta jeg diskuterte med så spurte jeg henne så om hva skjer med gode mennesker som ikke tror på Gud, og svaret var at om man ikke tror på Gud så havner man i helvete. "Vi møtes helt sikkert igjen da!"
Religion hadde vært fint det hadde det ikke vært for mange av de menneskene som tror på den. Det er feil å skjære alle under en kam, og det gjør jeg ikke heller i virkeligheten. Jeg har faktisk ikke kam i det store og hele, siden jeg ikke får gredd meg på ryggen uten hjelp.
Dagens sang: Arctic Monkeys - Crying Lightning
torsdag 8. oktober 2009
Høsten er her...
Høsten er egentlig ikke så fæl, det er tiden som kommer etter som er verst. Høsten på Østlandet har i år faktisk vært deilig. Det er kaldt på morgenen, det dugger i gresset, jeg skraper is fra bilvinduet. Men på dagen når man kommer ut i solen etter jobb, det er varmt og deilig. Jeg er ikke lenger "dett i desa" (pga allergi) Det er mye positivt med høsten. Men det føles kanskje litt som å gå planken som pirat i det karibiske hav i solnedgangen. Tenk deg for ett syn: rød sol, fargerike fisker i ett azurblått hav. Det er liksom bare en ulempe...
Jeg er glad i vinter, men ikke vinteren slik den har vært de siste 20 årene der jeg har bodd, med to uker snø, resten slaps og blankis om hverandre. Er det 20 minus og sprettkaldt så er det ingen problem, man kan jo bare kle seg, men er det vått ute så hjelper det jo ikke uansett.
Jeg håper vinteren blir såpass at jeg får kjøpt meg ski, for det har jeg lyst til i år. Det er lenge siden sist...
Jeg er glad i vinter, men ikke vinteren slik den har vært de siste 20 årene der jeg har bodd, med to uker snø, resten slaps og blankis om hverandre. Er det 20 minus og sprettkaldt så er det ingen problem, man kan jo bare kle seg, men er det vått ute så hjelper det jo ikke uansett.
Jeg håper vinteren blir såpass at jeg får kjøpt meg ski, for det har jeg lyst til i år. Det er lenge siden sist...
fredag 28. august 2009
Its the end of the world as we know it
REM laget en gang denne sangen, og det har sikkert noe med alderen å gjøre men dette slår meg oftere og oftere. Jeg tror det startet med debatten rundt bønnerop fra moskeer i oslo for noen år siden og bruk av turban/burka i politiet. For en tid tilbake trakk endel (alle?) bankene tilbake sparegrisen for de kunne være støtende for muslimer. Til info så er penger mer skitten enn en gris i porselen...(saklig?)
Det neste som slår meg er at nordmenn er uten nasjonalfølelse, uten selvrespekt, alt skal være så politisk korrekt. Man har ingen nasjonal selvtillit. Jeg mener man skal respektere alle folkeslag og mennesker som kommer til Norge og søker trygghet, som gjerne kommer fra krigsherjede områder. Men kan ikke de som kommer hit prøve å respektere oss littegranne?.
Det var sikkert ikke det smarteste jeg har gjort, men jeg spilte en gang en fotballkamp mot ett lag med innvandrere. Etter en grisetakling kalte jeg motspilleren min "Jævla apekatt" og vær nær å få juling av hele motstanderlaget. Det var for meg ikke en rasistisk ment uttalelse da jeg har oftere brukt det uttrykket til en nordmann. Jeg ble i det øyeblikk ett jævla nazisvin, rasistfaen i det laget sine øyne. Generelt så kastes rasismekortet så tidlig i debatter at man ødelegger diskusjonen og fokus blir helt på feil sted. Samme hva "rasisten" nå skulle mene så er han en rasist og dermed teller ikke hans mening lenger. Folk er rasister fordi man mener innvandringen har gått for langt eller om man mener at innvandrere bør rette seg litt etter norske lover og regler.
Det begynner liksom å bli nok nå når denne nyheten dukket opp i Dagbladet for noen dager siden... når skal alt dette hverdagslige tullet ende? 3. verdenskrig?
*sukk*
Det neste som slår meg er at nordmenn er uten nasjonalfølelse, uten selvrespekt, alt skal være så politisk korrekt. Man har ingen nasjonal selvtillit. Jeg mener man skal respektere alle folkeslag og mennesker som kommer til Norge og søker trygghet, som gjerne kommer fra krigsherjede områder. Men kan ikke de som kommer hit prøve å respektere oss littegranne?.
Det var sikkert ikke det smarteste jeg har gjort, men jeg spilte en gang en fotballkamp mot ett lag med innvandrere. Etter en grisetakling kalte jeg motspilleren min "Jævla apekatt" og vær nær å få juling av hele motstanderlaget. Det var for meg ikke en rasistisk ment uttalelse da jeg har oftere brukt det uttrykket til en nordmann. Jeg ble i det øyeblikk ett jævla nazisvin, rasistfaen i det laget sine øyne. Generelt så kastes rasismekortet så tidlig i debatter at man ødelegger diskusjonen og fokus blir helt på feil sted. Samme hva "rasisten" nå skulle mene så er han en rasist og dermed teller ikke hans mening lenger. Folk er rasister fordi man mener innvandringen har gått for langt eller om man mener at innvandrere bør rette seg litt etter norske lover og regler.
Det begynner liksom å bli nok nå når denne nyheten dukket opp i Dagbladet for noen dager siden... når skal alt dette hverdagslige tullet ende? 3. verdenskrig?
*sukk*
onsdag 5. august 2009
Gratulerer med dagen Hanselot!
Hipp Hurra jeg hadde bursdag i går! Jeg ble 33 år, foreløpig går det bra for jeg merker ingen forskjell. Vi får se når nedturen kommer hvor jeg blir liggende i fosterstilling i dusjen og hulkegråte i 4 dager før jeg tar meg sammen igjen... jeg ser på 33 som ett rundt tall. Det var forøvrig også på Frodos 33 årsdag (Ringenes Herre) at Bilbo stakk avgårde... litt morsomt for meg men muligens ikke for noen av dere andre.
Jeg fikk verdens fineste roser fra mine kjære og føler meg som verdens heldigste
Har tenkt en del på dette med alder i det siste. Jeg vet ikke hvordan folk ser på det å bli 33. Jeg har tenkt mitt, og kommet frem til at jeg er 20 i hodet, har fått meg en liten familie (en flott ferdigpakke) og har planene for fremtiden klar. Endelig har jeg funnet en person jeg kunne tenkt meg som mamma til mine barn. Jeg anser det som tegn på at jeg endelig har funnet den rette etter ett par tapre forsøk tidligere. DERFOR er jeg foreløpig ganske avslappet i forhold til å ha passert 30 atter en gang =)
Jeg fikk verdens fineste roser fra mine kjære og føler meg som verdens heldigste
Har tenkt en del på dette med alder i det siste. Jeg vet ikke hvordan folk ser på det å bli 33. Jeg har tenkt mitt, og kommet frem til at jeg er 20 i hodet, har fått meg en liten familie (en flott ferdigpakke) og har planene for fremtiden klar. Endelig har jeg funnet en person jeg kunne tenkt meg som mamma til mine barn. Jeg anser det som tegn på at jeg endelig har funnet den rette etter ett par tapre forsøk tidligere. DERFOR er jeg foreløpig ganske avslappet i forhold til å ha passert 30 atter en gang =)
tirsdag 4. august 2009
Ett snikinnlegg
Det er 5 uker siden sist, som er forståelig med tanke på at jeg har 5 uker ferie. Nå som jeg er på jobb igjen så kan jeg jo begynne å skrive i bloggen :) Ikke si det til noen, men jeg sitter på jobb akkurat nå *knise* Det er ganske rolig her og jeg sitter mest og venter på å få startet en jobb jeg skal gjøre.
5 uker ferie? Hva skal man si? Jepp! Deilig, dessverre tror jeg det er slik at jo mer ferie man har jo verre blir det å starte på jobb igjen. Jeg klarte ikke mer enn 5 time før jeg dro hjem. Heldigvis jobber jeg slik at det helt sikkert ikke blir noe problem å jobbe inn de timene igjen. Jeg er glad i fri og avspasserer så fort jeg får sjansen. Det er ikke så ofte jeg tar ut overtid i lønn. Det kan man se utfra feks fjoråret hvor jeg hadde 9 uker fri :) Jeg brukte forøvrig halve første dagen på finne igjen kontorstolen min, som noen så frekt hadde byttet ut. Stolen min har jeg hatt siden jeg begynte her i oktober-06 så den skal ingen ta fra meg uten kamp. ;)
Mine inspirasjoner til poster i bloggen kommer gjerne fra en av mine sykkelturer, eller småturer i fjellet. I det siste har jeg ikke hatt så mange av de, så det i tillegg til ferie er nok årsaken til at det kan gå litt tid mellom hver post.
Dagens låt - Lisa gikk til skolen
5 uker ferie? Hva skal man si? Jepp! Deilig, dessverre tror jeg det er slik at jo mer ferie man har jo verre blir det å starte på jobb igjen. Jeg klarte ikke mer enn 5 time før jeg dro hjem. Heldigvis jobber jeg slik at det helt sikkert ikke blir noe problem å jobbe inn de timene igjen. Jeg er glad i fri og avspasserer så fort jeg får sjansen. Det er ikke så ofte jeg tar ut overtid i lønn. Det kan man se utfra feks fjoråret hvor jeg hadde 9 uker fri :) Jeg brukte forøvrig halve første dagen på finne igjen kontorstolen min, som noen så frekt hadde byttet ut. Stolen min har jeg hatt siden jeg begynte her i oktober-06 så den skal ingen ta fra meg uten kamp. ;)
Mine inspirasjoner til poster i bloggen kommer gjerne fra en av mine sykkelturer, eller småturer i fjellet. I det siste har jeg ikke hatt så mange av de, så det i tillegg til ferie er nok årsaken til at det kan gå litt tid mellom hver post.
Dagens låt - Lisa gikk til skolen
lørdag 27. juni 2009
Når de døde våkner til liv!
Det høres ut som en grusom opplevelse, men det er ikke det som er tilfelle. Det er mer snakk om at man våkner til live i vår bevissthet den dagen de dør.
Jeg jobbet offshore og fikk beskjed mens jeg var der ute at min onkel Inge er død. Onkel Inge var min favorittonkel i min barndom, snillere og mer behagelig person fantes ikke. Som voksen så innser man at det var en mann som var flink med barn. Det er ett under at han aldri fikk barn selv. Nå hadde han nå sine nevøer og nieser som jeg har så heldig å være en av. Når han ble sykemeldt på grunn av sitt alkoholmisbruk og ett uheldig fall på isen så trakk han seg tilbake og ville ikke ha noe særlig kontakt med ham. Min andre onkel, som forøvrig er den siste igjen på farssiden min prøvde å komme på besøk, men onkel var aldri hjemme dersom man varslet ifra på forhånd at man kom på besøk. Derfor var det naturlig å la ham være i fred. Hvorfor det ble slik, hvorfor en sånn godhjertet og snill mann tok ett sånt valg kan man lure på. Det er med rette at man kaller spriten for Kong Alkohol, den har en større makt enn hva man skulle tro. Selv om jeg etterhvert som jeg blir eldre får høre både det ene og det andre om mine avdøde slektninger så er det med stor glede at jeg fortsatt husker de som jeg opplevde det den gangen, og ikke blir skuffet over livet de levde og tingene de gjorde. De var jo bare mennesker og de var sikkert ikke alltid like stolte de heller, akkurat som jeg er av noen av de tinga jeg har gjort. Man sier man skal la de døde være i fred, men jeg syns samtidig det er viktig at når man er moden for det, får en innsikt i hvorfor folk gjør som de gjør, og hvorfor de er som de er. Jeg har igjennom hele livet søkt etter hva er det som gjør meg til meg, mamma til mamma, pappa til pappa også videre. Det eneste som er nå, er at jeg er mer bevisst på det. Man opplever ofte at man ikke vil snakke om fortiden, og det er frustrerende at sånne ting går i graven. Samtidig er det kanskje greit? Feks fant jeg ut i dag at min farmors mamma døde i barsel og at hennes far (mine oldeforeldre) døde kort tid etter. Ingen vil visstnok snakke om det som skjedde. Vi snakker starten av 1900-tallet... tenk så lenge siden, men samtidig, så nært i tid.
Uansett, jeg kom i land på fredagskveld, seremonien ble holdt på fredags formiddag så den fikk jeg dessverre ikke med meg. Dagen i dag har jeg vært sammen med min onkel, tante og en av mine tre søskenbarn på farssiden. Det er de siste som er igjen nå i tillegg til meg og min bror. Det har vært så koselig å dele minner, snakke om fortiden, være en familie. Dette er en familie hvor kontakten oss i mellom var veldig sporadisk frem til min far døde for 12 år siden. Jeg er i en fase hvor jeg har behov for å bekrefte mine røtter, finne ut av og snuse opp min fortid. Kaller man det en identitetskrise? Jeg vet ikke, jeg føler ikke jeg er i en krise, jeg er bare fryktelig nysgjerrig og vil vite mest mulig. Jeg har jo snust opp at en kar som heter Ole Olsen Moene var onkel til min oldefar. Ikke at jeg hadde hørt om denne karen tidligere, men det er morsomt å vite. Det har kanskje noe med alderen min å gjøre. Min onkel, min fars bror er veldig nysgjerrig på å finne ut av hva som egentlig skjedde med min farmors foreldre. Ingen vil si noe, klart man blir nysgjerrig :) Kanskje man ikke vil vite svaret om man finner det? Men er det verre eller bedre enn å gå resten av livet å ikke vite det?
Det blir forøvrig urnenedsettelse i september/oktober, og jeg gleder meg til å kunne ta avskjed med min kjære onkel. Han skal gravlegges sammen med farmor og farfar (gommo og goffa :) )
Nå må ikke dere andre tanter, onkler fettere og kusiner tro jeg er noe mindre glad i noen av dere altså, men akkurat nå står min nylig avdøde onkel i fokus. Han fortjener mine tanker, selv om mine tanker om han mens han var i live ikke gjorde noe fra eller til.
Hvil i fred!
Jeg jobbet offshore og fikk beskjed mens jeg var der ute at min onkel Inge er død. Onkel Inge var min favorittonkel i min barndom, snillere og mer behagelig person fantes ikke. Som voksen så innser man at det var en mann som var flink med barn. Det er ett under at han aldri fikk barn selv. Nå hadde han nå sine nevøer og nieser som jeg har så heldig å være en av. Når han ble sykemeldt på grunn av sitt alkoholmisbruk og ett uheldig fall på isen så trakk han seg tilbake og ville ikke ha noe særlig kontakt med ham. Min andre onkel, som forøvrig er den siste igjen på farssiden min prøvde å komme på besøk, men onkel var aldri hjemme dersom man varslet ifra på forhånd at man kom på besøk. Derfor var det naturlig å la ham være i fred. Hvorfor det ble slik, hvorfor en sånn godhjertet og snill mann tok ett sånt valg kan man lure på. Det er med rette at man kaller spriten for Kong Alkohol, den har en større makt enn hva man skulle tro. Selv om jeg etterhvert som jeg blir eldre får høre både det ene og det andre om mine avdøde slektninger så er det med stor glede at jeg fortsatt husker de som jeg opplevde det den gangen, og ikke blir skuffet over livet de levde og tingene de gjorde. De var jo bare mennesker og de var sikkert ikke alltid like stolte de heller, akkurat som jeg er av noen av de tinga jeg har gjort. Man sier man skal la de døde være i fred, men jeg syns samtidig det er viktig at når man er moden for det, får en innsikt i hvorfor folk gjør som de gjør, og hvorfor de er som de er. Jeg har igjennom hele livet søkt etter hva er det som gjør meg til meg, mamma til mamma, pappa til pappa også videre. Det eneste som er nå, er at jeg er mer bevisst på det. Man opplever ofte at man ikke vil snakke om fortiden, og det er frustrerende at sånne ting går i graven. Samtidig er det kanskje greit? Feks fant jeg ut i dag at min farmors mamma døde i barsel og at hennes far (mine oldeforeldre) døde kort tid etter. Ingen vil visstnok snakke om det som skjedde. Vi snakker starten av 1900-tallet... tenk så lenge siden, men samtidig, så nært i tid.
Uansett, jeg kom i land på fredagskveld, seremonien ble holdt på fredags formiddag så den fikk jeg dessverre ikke med meg. Dagen i dag har jeg vært sammen med min onkel, tante og en av mine tre søskenbarn på farssiden. Det er de siste som er igjen nå i tillegg til meg og min bror. Det har vært så koselig å dele minner, snakke om fortiden, være en familie. Dette er en familie hvor kontakten oss i mellom var veldig sporadisk frem til min far døde for 12 år siden. Jeg er i en fase hvor jeg har behov for å bekrefte mine røtter, finne ut av og snuse opp min fortid. Kaller man det en identitetskrise? Jeg vet ikke, jeg føler ikke jeg er i en krise, jeg er bare fryktelig nysgjerrig og vil vite mest mulig. Jeg har jo snust opp at en kar som heter Ole Olsen Moene var onkel til min oldefar. Ikke at jeg hadde hørt om denne karen tidligere, men det er morsomt å vite. Det har kanskje noe med alderen min å gjøre. Min onkel, min fars bror er veldig nysgjerrig på å finne ut av hva som egentlig skjedde med min farmors foreldre. Ingen vil si noe, klart man blir nysgjerrig :) Kanskje man ikke vil vite svaret om man finner det? Men er det verre eller bedre enn å gå resten av livet å ikke vite det?
Det blir forøvrig urnenedsettelse i september/oktober, og jeg gleder meg til å kunne ta avskjed med min kjære onkel. Han skal gravlegges sammen med farmor og farfar (gommo og goffa :) )
Nå må ikke dere andre tanter, onkler fettere og kusiner tro jeg er noe mindre glad i noen av dere altså, men akkurat nå står min nylig avdøde onkel i fokus. Han fortjener mine tanker, selv om mine tanker om han mens han var i live ikke gjorde noe fra eller til.
Hvil i fred!
fredag 29. mai 2009
B-film.
Hva gjør man når man tenker daglig på en film man har sett for 6 måneder siden? Det vil si, jeg begynte å tenke på den nå nylig. Den gikk en mandag i romjula klokka 0300 og jeg lå på sofaen med sjokolade og syns filmen var ganske bra. Det som er, jeg tenker ofte på den filmen nå, og jeg var sikkert ikke i målgruppa en gang :/. Noen ganger blir jeg så fascinert av film, og det er sikkert det som gjør meg så spesiell. :p Den handlet om 5-6 studenter fra forskjellige land som bodde i ett kollektiv i Barcelona med kun stereotype rollekarakterer; alle ungdommer. En franskmann, en spanjol, en amerikaner, ei britisk ( med en slitsom bror som slår seg ned i kollektivet), en tysker også tror jeg det var en polakk. Helt sikkert ett budsjett langt under en normal norsk årslønn, men likevel gjorde den så stort inntrykk at det ergrer meg at jeg ikke finner den til salgs noen steder. Den heter forresten Euro Pudding om noen vil ta en titt. Det som slår meg samtidig er at jeg husker sangene så godt, de passet så utrolig godt igjennom hele filmen og spilte banjo på følelsesregistret mitt.
En annen film jeg vil nevne i samme slengen er Man from Earth. En dyp film, trolig med samme budsjettet som den tidligere omtalte filmen, som i realiteten filosoferer over hvordan ett menneske som har levd på jorden fra 14000 år tilbake i tid og frem til nå ville være. Jeg vil med hånden på hjertet si at det er den filmen som har gjort størst inntrykk på meg. :)
Oh happy day :D
En annen film jeg vil nevne i samme slengen er Man from Earth. En dyp film, trolig med samme budsjettet som den tidligere omtalte filmen, som i realiteten filosoferer over hvordan ett menneske som har levd på jorden fra 14000 år tilbake i tid og frem til nå ville være. Jeg vil med hånden på hjertet si at det er den filmen som har gjort størst inntrykk på meg. :)
Oh happy day :D
mandag 11. mai 2009
65 kjappe om meg
SISTE:
1. Siste du drakk? Vann
2. Siste telefonsamtale? Min kjære
3. Siste mottatte sms? Pete
4. Siste sangen du hørte på? Radiohead, husker ikke tittel
5. Sist du gråt? Husker ikke
DETTE ÅRET:
6. Har du fått nye venner i år? ja
7. Sluttet å være forelsket? nei
8. Ledd til du har begynt å gråte? ja!
9. Møtt noen som har forandret deg? Nei
10. Funnet ut hvem dine virkelige venner er? Det vet jeg allerede.
11. Funnet ut at noen har snakket om deg bak din rygg? Ja
12. Kysset noen fra din top friends liste? Har ingen topfriends-liste
SANNHET:
13. Hvor mange barn vil du ha? 4
14. Har du kjæledyr? Nei
15. Vil du forandre navnet ditt? ja, kanskje når jeg gifter meg igjen
16. Hvordan feiret du din siste bursdag? Bruker ikke feire noe særlig.
17. Når våknet du i dag? 10.30
18. Hva gjorde du midnatt i går? Så på tv
19. Nevn noe du IKKE kan vente på? Å flytte sammen med mine kjære
20. Sist gang du så pappan din? 1997
21. Hva ville du forandra i livet ditt? Blitt litt større i kjeften.
22. Hva hører du på akkurat nå? Min kjære som snakker om hus
23. Har du noensinne pratet med en person som heter Tom? Ja
24. Hva går deg på nervene akkurat nå?
25. Hva er ditt virkelige navn? Hans Olav
26. Stjernetegn? Løve
27. Gutt eller jente? Gutt
28. Barneskole? Åsly, Rissa.
29. Ungdomskole? Åsly, Rissa.
30. Videregående? Rissa
31. Hårfarge? Blondt
32. Langt eller kort? Periodevis meget kort.
33. Høyde? 1,72
34. Er du betatt av noen? Min kjære!
35. Piercinger? Nei
36. Tattovering? Nei
37. Høyre eller venstre hendt? Høyrehendt
38. Nå skal jeg? Gjøre en liten jobbting sånn at jeg kan sove litt lengre i morra.
39. Hører på? Fortsatt min kjære <3
40. Eldre eller yngre? Eldre
41. Romantisk eller spontan? Både og...?
42. Fin mage eller fine armer? Mage
43. Forhold eller bare lek? Forhold!
44. Bråkmaker eller tilbakeholden? Tilbakeholden
HAR DU NOENSINNE:
45. Kysset en fremmed? fremmed? Nei
46. Drukket sterk alkohol? Ja
47. Mista brillene/linsene? Har ikke
48. Sex på første date? Ja
49. Knust noens hjerte? Ja
50. Fått ditt eget hjerte knust? Tja, joda.
51. Blitt arrestert? Nesten
52. Takket nei til en invitasjon til date? Nei
53. Grått når noen har dødd? Ja.
53. Likt en venn som er jente? Ja
TROR DU PÅ:
54. Deg selv? Ja
55. Mirakler? Ja
56. Kjærlighet ved første blikk? Ja
57. Himmelen? Der får man bare kald te, jeg vil ha den varm!
58. nissen? Nei., savner den tiden...
59. Kyssing på første date? Ja
60. Engler? Ja
SVAR HELT ÆRLIG:
61. Hatt mer enn en kjæreste av gangen? Nei
62. Tror du det er mulig og være trofast for alltid? Ja
63. Er du forelsket i noen nå? Ja!
64. Har du noen gang hatet noen? Ja
65. Hva er den ene tingen du ikke kan leve uten? Mat
1. Siste du drakk? Vann
2. Siste telefonsamtale? Min kjære
3. Siste mottatte sms? Pete
4. Siste sangen du hørte på? Radiohead, husker ikke tittel
5. Sist du gråt? Husker ikke
DETTE ÅRET:
6. Har du fått nye venner i år? ja
7. Sluttet å være forelsket? nei
8. Ledd til du har begynt å gråte? ja!
9. Møtt noen som har forandret deg? Nei
10. Funnet ut hvem dine virkelige venner er? Det vet jeg allerede.
11. Funnet ut at noen har snakket om deg bak din rygg? Ja
12. Kysset noen fra din top friends liste? Har ingen topfriends-liste
SANNHET:
13. Hvor mange barn vil du ha? 4
14. Har du kjæledyr? Nei
15. Vil du forandre navnet ditt? ja, kanskje når jeg gifter meg igjen
16. Hvordan feiret du din siste bursdag? Bruker ikke feire noe særlig.
17. Når våknet du i dag? 10.30
18. Hva gjorde du midnatt i går? Så på tv
19. Nevn noe du IKKE kan vente på? Å flytte sammen med mine kjære
20. Sist gang du så pappan din? 1997
21. Hva ville du forandra i livet ditt? Blitt litt større i kjeften.
22. Hva hører du på akkurat nå? Min kjære som snakker om hus
23. Har du noensinne pratet med en person som heter Tom? Ja
24. Hva går deg på nervene akkurat nå?
25. Hva er ditt virkelige navn? Hans Olav
26. Stjernetegn? Løve
27. Gutt eller jente? Gutt
28. Barneskole? Åsly, Rissa.
29. Ungdomskole? Åsly, Rissa.
30. Videregående? Rissa
31. Hårfarge? Blondt
32. Langt eller kort? Periodevis meget kort.
33. Høyde? 1,72
34. Er du betatt av noen? Min kjære!
35. Piercinger? Nei
36. Tattovering? Nei
37. Høyre eller venstre hendt? Høyrehendt
38. Nå skal jeg? Gjøre en liten jobbting sånn at jeg kan sove litt lengre i morra.
39. Hører på? Fortsatt min kjære <3
40. Eldre eller yngre? Eldre
41. Romantisk eller spontan? Både og...?
42. Fin mage eller fine armer? Mage
43. Forhold eller bare lek? Forhold!
44. Bråkmaker eller tilbakeholden? Tilbakeholden
HAR DU NOENSINNE:
45. Kysset en fremmed? fremmed? Nei
46. Drukket sterk alkohol? Ja
47. Mista brillene/linsene? Har ikke
48. Sex på første date? Ja
49. Knust noens hjerte? Ja
50. Fått ditt eget hjerte knust? Tja, joda.
51. Blitt arrestert? Nesten
52. Takket nei til en invitasjon til date? Nei
53. Grått når noen har dødd? Ja.
53. Likt en venn som er jente? Ja
TROR DU PÅ:
54. Deg selv? Ja
55. Mirakler? Ja
56. Kjærlighet ved første blikk? Ja
57. Himmelen? Der får man bare kald te, jeg vil ha den varm!
58. nissen? Nei., savner den tiden...
59. Kyssing på første date? Ja
60. Engler? Ja
SVAR HELT ÆRLIG:
61. Hatt mer enn en kjæreste av gangen? Nei
62. Tror du det er mulig og være trofast for alltid? Ja
63. Er du forelsket i noen nå? Ja!
64. Har du noen gang hatet noen? Ja
65. Hva er den ene tingen du ikke kan leve uten? Mat
tirsdag 28. april 2009
Vår!
Tiden går og bloggen består. Jeg må jo innom og børste av litt støv, noe som man lett legger merke til nå som sola fortsatt er fremme når man kommer hjem fra jobb. Det har sine ulemper, nå må jeg vaske og tørke støv litt oftere. :(
Jeg har dratt frem sykkelen og prøver å komme i form igjen, dit hvor jeg var når snøen kom i november. Har prøvd å trimme litt regelmessig, og det har gått veldig opp og ned fra uke til uke. Jogging er ikke no moro, og problemet med å spasere er at det tar så lang tid. Men nå er vi i gang :) Føler meg verre enn noen gang i grunn etter 3 dager på rappen med trening. Håper det går over snart. Altså den dårlige formen!
Påsken er forlengst historie, og jeg overlevde signingsferden gjennom de sunnmørske alpene. Det var riktig så trivelig. Jeg trenger ikke å lyve for svigers leser ikke bloggen min... tror jeg. Vi kom til den avgjørelsen i påska at vi skal flytte sammen, hvor og når er det ingen som vet enda. Dette er likevel nok til at jeg går rundt i svime hele tiden og bare gleder meg til tiden som kommer.
På torsdag drar jeg atter en gang nordover for å si hei til min lille familie. Det går 3 uker mellom hver gang, noe som i grunn er altfor lenge. Men hva skal man gjøre når de valgte å bosette seg så langt fra sivilisasjonen. Jeg hadde/har i grunn en drøm om å besøke ett område som var langt utenfor allfarvei, men hadde ikke trodd det skulle bli vel så eksotiske Hommelstø som ble den ultimate opplevelsen :)
Nå er sommerferien på plass, litt ferie hjemme i Hokksund, en tur til Legoland, noen dager i Trøndelag og tilslutt blir det noen dager nordafor. Dvs vi drar til Kreta i september, noe som jeg gleder meg til selv om det bare blir ligging på stranda/bassengkanten og lese bøker. Uff å uff. Håper ikke jeg blir brun... :)
Evolusjon
Jeg har dratt frem sykkelen og prøver å komme i form igjen, dit hvor jeg var når snøen kom i november. Har prøvd å trimme litt regelmessig, og det har gått veldig opp og ned fra uke til uke. Jogging er ikke no moro, og problemet med å spasere er at det tar så lang tid. Men nå er vi i gang :) Føler meg verre enn noen gang i grunn etter 3 dager på rappen med trening. Håper det går over snart. Altså den dårlige formen!
Påsken er forlengst historie, og jeg overlevde signingsferden gjennom de sunnmørske alpene. Det var riktig så trivelig. Jeg trenger ikke å lyve for svigers leser ikke bloggen min... tror jeg. Vi kom til den avgjørelsen i påska at vi skal flytte sammen, hvor og når er det ingen som vet enda. Dette er likevel nok til at jeg går rundt i svime hele tiden og bare gleder meg til tiden som kommer.
På torsdag drar jeg atter en gang nordover for å si hei til min lille familie. Det går 3 uker mellom hver gang, noe som i grunn er altfor lenge. Men hva skal man gjøre når de valgte å bosette seg så langt fra sivilisasjonen. Jeg hadde/har i grunn en drøm om å besøke ett område som var langt utenfor allfarvei, men hadde ikke trodd det skulle bli vel så eksotiske Hommelstø som ble den ultimate opplevelsen :)
Nå er sommerferien på plass, litt ferie hjemme i Hokksund, en tur til Legoland, noen dager i Trøndelag og tilslutt blir det noen dager nordafor. Dvs vi drar til Kreta i september, noe som jeg gleder meg til selv om det bare blir ligging på stranda/bassengkanten og lese bøker. Uff å uff. Håper ikke jeg blir brun... :)
Evolusjon
søndag 22. mars 2009
London og vår i lufta.
Det har gått en uke siden min kjære og jeg var i London. Nå har ikke jeg normalt sett vært så væravhengig når det er snakk om humør, men i det siste har jeg vært drittlei vinter og kulde. Jeg har bestandig likt det, men nå i det siste har jeg vært så klar for sommeren. Det å være i London og føle sola og føle våren gjorde at jeg helst ikke ville reise hjem igjen og lengter nå enda mer etter våren. Nå de siste dagene har det riktignok vært fint og det er en god følelse å kjenne klima-anlegget i bilen faktisk kjøler ned igjen etter 6 mnd i dvale.
London var en utrolig fin by (å være gjest i for en helg) men det aller fineste var å komme ut på landsbygda sånn som vi kjenner det fra Postmann Pat. Vi tok toget ca 2 timer til Salisbury hvor selveste Sting har hus. På en annen side, hvor stort er egentlig det i forhold til å være i London. DER er det mange kjendiser der. :)
Vi var også og så Les Miserable på Queens Theatre, noe som i utgangspunktet var en gave til min kjære. Jeg på min side hadde vel egentlig aldri sett for meg selv på en musikal men dette ga mersmak. Nå er det om å gjøre å få lest boka for å sette seg inn i historien. Kanskje blir det en annen musikal senere kjære? I ren affeksjon plumpet ut med at hun godt kunne bli med på fotballkamp *knegg* så jeg får ta henne på ordet.
Alanis Morisette - I was hoping
London var en utrolig fin by (å være gjest i for en helg) men det aller fineste var å komme ut på landsbygda sånn som vi kjenner det fra Postmann Pat. Vi tok toget ca 2 timer til Salisbury hvor selveste Sting har hus. På en annen side, hvor stort er egentlig det i forhold til å være i London. DER er det mange kjendiser der. :)
Vi var også og så Les Miserable på Queens Theatre, noe som i utgangspunktet var en gave til min kjære. Jeg på min side hadde vel egentlig aldri sett for meg selv på en musikal men dette ga mersmak. Nå er det om å gjøre å få lest boka for å sette seg inn i historien. Kanskje blir det en annen musikal senere kjære? I ren affeksjon plumpet ut med at hun godt kunne bli med på fotballkamp *knegg* så jeg får ta henne på ordet.
Alanis Morisette - I was hoping
onsdag 25. februar 2009
Det var disse intervallene da...
Det går lenger og lenger tid mellom hver post i bloggen min. Det er jo moro å blogge, men man er ikke bestandig like inspirert til å skrive. Selvsagt har jeg mange meninger om ting og tang som skjer på nyhetsfronten f.eks, men føler ikke det er noe å skrive om. Det fins jo så mange andre blogger rundt om i det ganske land hvor dere kan lese dette.
Jeg var i grunn Senterparti-tilhenger i min ungdom, jeg gikk i tog mot EU i 1994 (?) og hadde barbert inn "NEI" i bakhodet. (Mye kulere enn tatovering) og var bittelitt politisk engasjert. Etterhvert som jeg har blitt eldre har jeg innsett at alle politikere snakker 90% tull, så er det om å gjøre å finne det partiet man syns snakker minst tull. De siste årene har jeg stemt FRP, ikke at de har noe å bidra med i lokalpolitikken, men jeg syns de har hatt sterke flinke politikere på nasjonalt plan. Men i den siste tiden har det kommet for en dag, at også de er fulle av "mainnskjit." Jeg føler jeg må stemme til høsten, men hvem lyver minst? Det er jo lett å si at det er de partiene som ikke sitter ved makten som lyver minst, men stemmer egentlig dette? Skyldes ikke det i bunn og grunn at de ikke sitter ved makten og ikke har blitt avslørt som løgnhalser i like stor grad?
Jeg gir meg ende over...
Dagens sang: Vazelina Bilopphøggers & Øystein Sunde - Medley 1985
Jeg var i grunn Senterparti-tilhenger i min ungdom, jeg gikk i tog mot EU i 1994 (?) og hadde barbert inn "NEI" i bakhodet. (Mye kulere enn tatovering) og var bittelitt politisk engasjert. Etterhvert som jeg har blitt eldre har jeg innsett at alle politikere snakker 90% tull, så er det om å gjøre å finne det partiet man syns snakker minst tull. De siste årene har jeg stemt FRP, ikke at de har noe å bidra med i lokalpolitikken, men jeg syns de har hatt sterke flinke politikere på nasjonalt plan. Men i den siste tiden har det kommet for en dag, at også de er fulle av "mainnskjit." Jeg føler jeg må stemme til høsten, men hvem lyver minst? Det er jo lett å si at det er de partiene som ikke sitter ved makten som lyver minst, men stemmer egentlig dette? Skyldes ikke det i bunn og grunn at de ikke sitter ved makten og ikke har blitt avslørt som løgnhalser i like stor grad?
Jeg gir meg ende over...
Dagens sang: Vazelina Bilopphøggers & Øystein Sunde - Medley 1985
tirsdag 3. februar 2009
Kollektivtransporten på bygda
Jeg var hos mine kjære i helga og koste meg med det som jeg håper snart skal bli min familie. Når er det ingen som vet, men sannelig er det spennende å tenke på. Jeg har i stort sett hele mitt voksne liv bodd sammen med noen, bortsett fra de siste to årene, hvor jeg har hatt kjærester på trygg og god avstand. Det har vært godt å ha ting på litt avstand å være litt "ungkar" men nå er jeg klar som bare det til å stifte familie, kanskje få en liten en eller ti. Jeg har jo "fått" en knott på sju år inn i livet mitt som jeg ikke ville vært uten for alt i verden. Det er riktignok sånn at det følger med en mamma også, så jeg får bare holde ut med henne, hun er nok verdt det ;)
Denne gang ble jeg hentet på flyplassen og skulle ta bussen tilbake for å ta flyet sørover igjen. Nå er det sånn at på landet så går det maks 3 busser i døgnet og det var ingen unntak her. Jeg prøver å legge opp flyreisene mine sånn at de passer med bussen. Når jeg så kommer på bussen inn til byen så mangler jeg selvsagt kontanter og busser på bygda tar selvsagt ikke kort... DET var ingen problem, bussen stopper jo ved en minibank i byen så da kunne jeg ta ut og betale når jeg kom fram. Når jeg kom fra så gjorde jeg jo dette og nevnte i forbifarten at jeg skulle ut til flyplassen, hvorpå sjåføren svarer: "Nei jasså sei du de, kainn jo kjør dæ ut dit!" Det er jo ca 20 minutter å gå fra bussterminalen og ut dit, og med den vinden som bestandig er i området så ble jeg jo glad for det, men med bussen? Men joda, det var iiingen problemer for buss-sjåføren å gjøre det. Så der kjørte da bussen opp foran hovedinngangen, og jeg er sikker på at jeg er en av de ytterst få som har fått tatt bussen helt inn til innsjekkingsskranken. SKjønt på en annen side, vi snakker her om en av de gode sidene ved det å være på bygda, folk bryr seg litt mer og er litt mindre egoistiske. Jeg er ihvertfall sikker på at jeg aldri hadde fått opplevd det i en by.
Sånn er det bare, og jeg har både vokst opp i ei bygd og bodd i en "stor" by så jeg har lov til å uttrykke det :)
Dagens sang: Latterkrampe etter å ha fått pizza i nesa
Denne gang ble jeg hentet på flyplassen og skulle ta bussen tilbake for å ta flyet sørover igjen. Nå er det sånn at på landet så går det maks 3 busser i døgnet og det var ingen unntak her. Jeg prøver å legge opp flyreisene mine sånn at de passer med bussen. Når jeg så kommer på bussen inn til byen så mangler jeg selvsagt kontanter og busser på bygda tar selvsagt ikke kort... DET var ingen problem, bussen stopper jo ved en minibank i byen så da kunne jeg ta ut og betale når jeg kom fram. Når jeg kom fra så gjorde jeg jo dette og nevnte i forbifarten at jeg skulle ut til flyplassen, hvorpå sjåføren svarer: "Nei jasså sei du de, kainn jo kjør dæ ut dit!" Det er jo ca 20 minutter å gå fra bussterminalen og ut dit, og med den vinden som bestandig er i området så ble jeg jo glad for det, men med bussen? Men joda, det var iiingen problemer for buss-sjåføren å gjøre det. Så der kjørte da bussen opp foran hovedinngangen, og jeg er sikker på at jeg er en av de ytterst få som har fått tatt bussen helt inn til innsjekkingsskranken. SKjønt på en annen side, vi snakker her om en av de gode sidene ved det å være på bygda, folk bryr seg litt mer og er litt mindre egoistiske. Jeg er ihvertfall sikker på at jeg aldri hadde fått opplevd det i en by.
Sånn er det bare, og jeg har både vokst opp i ei bygd og bodd i en "stor" by så jeg har lov til å uttrykke det :)
Dagens sang: Latterkrampe etter å ha fått pizza i nesa
tirsdag 20. januar 2009
Det snør faktisk
Alt tyder på at det snør og har snødd masse de siste dagene. Det er faktisk ingenting som tyder på at det ikke har snødd. Fra å være nesten snøfritt på fredag når jeg dro hjem til familien min, så var dette det som ventet meg:
Blir det mer snø nå så må jeg kjøpe meg ski. Jeg har forøvrig grublet lenge på å skaffe meg ett par slalomski, det er i grunn utrolig at jeg enda ikke har gjort det så glad som jeg er i å stå på ski. Det er vel stort sett bare latskap i grunn, men lenge leve... Kanskje neste vinter? ;)
Blir det mer snø nå så må jeg kjøpe meg ski. Jeg har forøvrig grublet lenge på å skaffe meg ett par slalomski, det er i grunn utrolig at jeg enda ikke har gjort det så glad som jeg er i å stå på ski. Det er vel stort sett bare latskap i grunn, men lenge leve... Kanskje neste vinter? ;)
lørdag 10. januar 2009
1. uke i 2009
Oppsummering 2008: Jeg kom, jeg så og så gikk jeg hjem igjen.
Nå er det 2009, det er helt utrolig hvor fort tiden går. For 10 år siden var jeg en ung og kjekk mann med alle slags ambisjoner og drømmer. Jeg studerte i Oslo og 2010 var laaaangt fram i tid, nesten utenkelig langt framme. Nå er jeg her, 1 år fra 2010, jeg er vel trolig enda kjekkere enn jeg var den gangen, kanskje litt mindre ung. Men det skal ingen ta fra meg, i hodet mitt er jeg fortsatt 20, bare med små oppgraderinger. Version1.1 kan man vel kanskje si. Joda joda, det er de som sier at Windows ikke har vært bra siden Windows 3.11 også, men dem om det.
Nå er det vel utfra erfaring den første uka etter ferien som er verst så det tar seg nok opp igjen på mandag. :) Jula har vært den beste jeg har hatt på lenge. Jeg var først hos mine kjæreste i nord uka før jul før jeg dro hjem til (The) Mamma som tradisjon alltid har vært for å feire jul. 2.juledag, som vanlig, så dro jeg med en av mine beste kamerater på det lokale utestedet i Rissa, Hotellet... eller som det sies av folk flest etter en dram eller ti: "Otæle" hvor æ nesten ikke utales. :) Alltid koselig å treffe igjen gamle kjente, faktisk så koselig at jeg endte opp på nachspiel og var hjemme først i 6 tiden etter ett par knall og fall på isen. Men koselig var det, og vondt hadde jeg ikke før dagen etterpå, men dagen derpå ville ha vært vond uansett. Moro læll. Litt skremmende er det når man kommer i snakk med folk som var 2-3 år sist jeg bodde hjemme og innser at jeg faktisk er eldre enn den gang jeg bodde hjemme :p
For mamma var det nok litt stusslig for henne at begge hennes sønner dro allerede 4.juledag. Jeg dro nordover igjen, og som folk flest vet endte jeg opp som forlovet med verdens skjønneste jente. Det har ikke gått så veldig lang tid, men jeg tror at når man vet, så vet man. Hun har fått meg til å føle meg spesiell siden dag en, og jeg har aldri vært i tvil om at dette ville ende med ring på fingeren. Noen er av den oppfatningen at det "ender" der, men det føles i grunn ikke slik. Det er nå det starter, men jeg vil uansett sitere en kommentar jeg fikk fjesboka: "Two rings to rule him..."
Nyttårsaften ble en rolig og veldig koselig affære, med en nyttårsrakett her og en der, som sikkert er normalt for en som er vant med å feire i byen, men som så havnet på bygda. :) (sorry kjære) Jeg dro nedover igjen 4. januar med en meget hyggelig middagstopp på halvveien, og dermed sa det seg selv at jeg ikke var i Hokksund før 5 på morningen
1. uka på jobb i 2009 har vært cirka slik: "Gratulere" "Gratulere" "Gratulere!" Kjempehyggelig at så mange har lagt merke til at jeg har blitt forlovet, på en annen side, hvordan har det vært mulig å unngå å få det med seg i disse facebook-tider? Jeg har aldri lagt skjul på hva jeg føler for min tilkomne kone og min bonus-sønn, og det skal vites at det kommer jeg heller ikke til å gjøre. Så dere som syns det blir for mye, det kommer mer :)
Dagens låt:Radiohead - Paranoid Android
Så har jeg ett viktig spørsmål tilslutt: Er det påskeferie snart?
Nå er det 2009, det er helt utrolig hvor fort tiden går. For 10 år siden var jeg en ung og kjekk mann med alle slags ambisjoner og drømmer. Jeg studerte i Oslo og 2010 var laaaangt fram i tid, nesten utenkelig langt framme. Nå er jeg her, 1 år fra 2010, jeg er vel trolig enda kjekkere enn jeg var den gangen, kanskje litt mindre ung. Men det skal ingen ta fra meg, i hodet mitt er jeg fortsatt 20, bare med små oppgraderinger. Version1.1 kan man vel kanskje si. Joda joda, det er de som sier at Windows ikke har vært bra siden Windows 3.11 også, men dem om det.
Nå er det vel utfra erfaring den første uka etter ferien som er verst så det tar seg nok opp igjen på mandag. :) Jula har vært den beste jeg har hatt på lenge. Jeg var først hos mine kjæreste i nord uka før jul før jeg dro hjem til (The) Mamma som tradisjon alltid har vært for å feire jul. 2.juledag, som vanlig, så dro jeg med en av mine beste kamerater på det lokale utestedet i Rissa, Hotellet... eller som det sies av folk flest etter en dram eller ti: "Otæle" hvor æ nesten ikke utales. :) Alltid koselig å treffe igjen gamle kjente, faktisk så koselig at jeg endte opp på nachspiel og var hjemme først i 6 tiden etter ett par knall og fall på isen. Men koselig var det, og vondt hadde jeg ikke før dagen etterpå, men dagen derpå ville ha vært vond uansett. Moro læll. Litt skremmende er det når man kommer i snakk med folk som var 2-3 år sist jeg bodde hjemme og innser at jeg faktisk er eldre enn den gang jeg bodde hjemme :p
For mamma var det nok litt stusslig for henne at begge hennes sønner dro allerede 4.juledag. Jeg dro nordover igjen, og som folk flest vet endte jeg opp som forlovet med verdens skjønneste jente. Det har ikke gått så veldig lang tid, men jeg tror at når man vet, så vet man. Hun har fått meg til å føle meg spesiell siden dag en, og jeg har aldri vært i tvil om at dette ville ende med ring på fingeren. Noen er av den oppfatningen at det "ender" der, men det føles i grunn ikke slik. Det er nå det starter, men jeg vil uansett sitere en kommentar jeg fikk fjesboka: "Two rings to rule him..."
Nyttårsaften ble en rolig og veldig koselig affære, med en nyttårsrakett her og en der, som sikkert er normalt for en som er vant med å feire i byen, men som så havnet på bygda. :) (sorry kjære) Jeg dro nedover igjen 4. januar med en meget hyggelig middagstopp på halvveien, og dermed sa det seg selv at jeg ikke var i Hokksund før 5 på morningen
1. uka på jobb i 2009 har vært cirka slik: "Gratulere" "Gratulere" "Gratulere!" Kjempehyggelig at så mange har lagt merke til at jeg har blitt forlovet, på en annen side, hvordan har det vært mulig å unngå å få det med seg i disse facebook-tider? Jeg har aldri lagt skjul på hva jeg føler for min tilkomne kone og min bonus-sønn, og det skal vites at det kommer jeg heller ikke til å gjøre. Så dere som syns det blir for mye, det kommer mer :)
Dagens låt:Radiohead - Paranoid Android
Så har jeg ett viktig spørsmål tilslutt: Er det påskeferie snart?
Abonner på:
Innlegg (Atom)