Pappa Solav

Som sagt tidligere så skal jeg bli pappa. Vi er snart halvveis nå, og UL er vel gjennomført, det blir en ****. Dessverre fikk ikke jeg vært med på den, MEN vi har fått ny time etter påske som jeg skal få bli med på. Jippi! Foreløpig gleder jeg meg og er generelt bekymringsløs med tanke på fremtiden, men det endrer seg nok når det blir mer virkelig. Vi har allerede funnet navn enten det er jente eller gutt og begge er like fine.

Ellers er alt som normalt her. Mens mor ønsker seg barnevogn og stellebord så ønsker far seg en ny flatskjerm. Slik var det nok også i tiden før graviditeten satte inn :p

Tanken på å bli pappa er uvirkelig. Jeg har tenkt at det skyldes trolig at jeg er så "gammel" at jeg burde hatt unge 5-10 år allerede og har vent meg til ett liv uten, og har i praksis levd som ungkar de siste 3,5 år. Overgangen kommer til å bli brå når vi kommer under samme tak og blir en familie på 4. Jeg har bare en ting å si, jeg gleder meg.

Dagens sang: Arctic Monkeys - 505

Når kvinnen vil bli mann

I dag er den store kvinnedagen. Det er fint og flott med en markering av noe av det mest verdifulle (og kostbare) vi mannfolk har.

I denne artikkelen kommer derimot frem at "Kvinner ikke bør få barn" og "Morsrollen gjør kvinner mindre lykkelige enn menn." Hva er dette for svada da? Med dette så tolker jeg det dithen at det menes at penger er alt i denne verden, og at foreldres lykke over den nyfødte ikke kan sammenlignes med penger. Javisst er jeg for likelønn og like rettigheter i samfunnet, men skal jeg nå opereres slik at jeg skal kunne føde? Er det noen som kan hjelpe meg med tips til hvordan stimulere melkeproduksjon så stiller jeg gladelig opp til det i det minste. Nå er det vel slik at det er kvinnen som er utstyrt med disse utrolige kroppslige funksjonene, og da er det lite vi mannfolka kan gjøre.

Jeg kan rett og slett ikke få meg til å tro at en kvinne ville valgt 200.000,- i stedet for en av sine vakre unger om de hadde hatt ett valg.

I en annen artikkel skal man kreve pensjon av mannen sin... bør ikke jeg få tilbakebetalt alt jeg har bidratt med som overstiger 50% av alle utgifter i de forholdene mine som har tatt slutt? Jeg er sikker på at det minst har gått opp i opp selv om vi hadde hatt barn.

Jeg syns nå uansett man kan innse at menn og kvinner ikke kan ha like roller i ett samfunn selv om enkelte mener det. Med likelønn så hadde man vel løst dette problemet uten å lage nye problemer og utfordringer eller er jeg så langt ute på bærtur? Da får hun det samme som mannen mens hun jobber, har så 10-12 mnd permisjon (med lønn) og er igjen på samme lønn som mannen når hun er tilbake i jobb. Fødselspermisjon burde telt som yrkeserfaring og gi ansennitet og voila, problem! Jeg burde vært politiker! ;)

Store forandringer <3

Jeg fortalte en av mine ex-er engang da hun lurte på om hun skulle opprette blogg, som sant var at jeg syns det er teit med alle disse bloggene hvor folk egentlig ikke har noe interessant å komme med. "Hva spennende har du å komme med?"

Nå er jeg i samme situasjon, hva spennende har jeg å fortelle? ;) Det er sikkert derfor jeg så sjelden skriver. Samtidig nekter jeg å slippe taket i denne bloggen. Jeg skriver mest for meg selv, for å lufte frustrasjoner eller gleder.

Glede 1: Jeg fikk vite i jula at jeg skal bli pappa i august <3 Det er en skummel tanke, men jeg tror det vil gå bra. Jeg tror at der jeg mangler evnen kommer jeg ikke til å mangle omsorg og kjærlighet. Jeg kan ihvertfall garantere at h*n vil ende opp med en humor som er i stand til å holde bleien tørr frem til konfirmasjon. Der min bonussønn håper på en søster for å slippe å dele lekene sine så spiller det liten rolle for min del om det er det ene eller det andre da jeg har store forhåpninger i begge tilfeller.

Sorg 1: Min bestefar (og mange andres) døde etter ett kort sykeleie. Ikke mange mennesker var som min bestefar, en mann som kunne si mye med få ord og ett lurt smil eller ett 'overrasket' ansiktsuttrykk. Det er forøvrig han jeg har min forestilling om at gamle bestandig har kamferdrops i lomma, selv om han så vidt jeg vet ikke hadde det de siste årene.

[gallery]

Hvil i fred gammeln, nå kan du få tatt deg en dram i timen fremfor en time i drammen. (Det siste jeg husker han sa da vi var på besøk noen uker før han døde.) Jeg er ihvertfall glad vi fikk truffet deg i jula og på min onkels bursdag noen uker uti januar. Selv om du hadde det tungt og vanskelig de siste årene så var du bestandig deg selv.

Glede 2: Jeg har fått jobb i Reinertsen i Trondheim og skal flytte. Det passet perfekt i forhold til glede 1. Jeg begynner der 1.mai og timingen kunne ikke vært bedre.

Glede 3: Vi har kjøpt drømmehuset. Av alle steder jeg ikke trodde jeg kom til å flytte så ble det på Fosen i hjemkommunen min. Det er riktignok i nabobygda, og det føles faktisk helt riktig. Huset er ett Buen-hus med pene utskjæringer både her og der. I tiden frem til vi var på visning så har vi kun sett på hus på Trondheimssiden og sett dyre mangelfulle, slitte hus og i ett snev av overmot våget vi oss over fjorden og kom umiddelbart over vårt hus. Vi dro på visning allerede samme helg som vi fant det og la inn bud på mandag. Tirsdag var det akseptert...

Glede 4: Vi blir endelig en familie <3 Skal endelig få flytte sammen med mine to (som snart blir (minst) 3) kjære. Endelig! Gleder meg <3

Glede 5: Jeg har på bakgrunn av bestefars død hatt mulighet til å komme mye nærmere familien min som på morssiden min faktisk  består/bestod av 12 onkler og tanter og totalt 16 søskenbarn. Dette i tillegg til mamma, pappa, min bror og mine onkler og tanter på farsiden samt 3 søskenbarn.

Noen ganger fører slike hendelser til en nærhet hvor familiebåndene styrkes for en periode. Jeg merker hvor mye alle sammen betyr for meg nå. Jeg er så heldig å ha muligheten til å ha en stor familie og gleder meg til hver gang vi treffes.