Så nært så nært men dog så fjernt i tid

Jeg scanner for tiden gamle bilder etter både min bestefar og etter min far. Jeg kom over dette bildet av min far og en kanin. Ser man nøye etter så kan det godt være den ene kaninen jeg engang hadde... Pussig!

 

Jeg angrer til tider på at jeg tok på meg dette prosjektet men samtidig er det utrolig spennende å se på bilder hvor jeg ikke har snøring på hvem de forskjellige personene er. Håper der på hjelp fra mamma til identifisering.

Ellers, sånn kun for å legge press på meg selv kommer jeg til å lage en slektsside på domenet mitt. Sånn nå er det sagt :)

Vårt lille land!

Sånn generelt har jeg ikke troen på at nordmenn er så gode, flinke, omgjengelige og hyggelige som mange prøver å gi inntrykk av. Jeg har altfor mange erfaringer som viser det motsatte. Det er fullt mulig min holdning og mitt vesen ikke klarer å dra frem noe positivt i mange mennesker som jeg møter på min vei, men jeg nekter å ta skylden for nordmannens oppførsel og holdninger i de tilfeller jeg ikke engang er til stede. Da snakker jeg mer generelt om det jeg nevnte i ett tidligere blogginnlegg som går på høflighet i trafikken, på kjøpesenter og respekt for andres eiendom. Det skal jeg ikke repetere, les det heller her.



Det jeg egentlig vil si her at etter at Arne Brunost Breisladd (stjålet fra Thomas Seltzer) sprengte regjeringskvartalet og drepte alle de flotte ungdommene på Utøya er nordmenn blitt veldig empatiske og tar virkelig innover seg det som har skjedd. Det er med beundring og litt stolthet jeg ser hvordan nordmenn på tross av det som har skjedd holder hodet hevet og viser at vi ikke skal bøye oss. Det er jo nå Norge trenger å vise verden at dette skal vi takle og dette skal vi vinne (om man kan vinne når det innebærer 70-80 døde ungdommer) over hatet. Dette er det jeg vil kalle den norske folkesjela, bare synd det må en slik tragedie til for at det skal komme frem.

Kurt Nilsen & Helene Bøksle - Gje meg handa di, ven

Mobbing

Alle har en mening om mobbing, enten de har blitt mobbet, er mobbere, eller bare har vært vitne til det. Kan man ikke huske å noen gang å opplevd noe sånt eller mener det ikke skjedde i ens nærvær så er man spesielt lite observant og har trolig gått glipp av mye annet i livet sitt også

Jeg har aldri noen gang blitt mobbet. Erting og uskyldig drittslenging som kan oppleves litt røft fra utsiden er ett helt annet tema, og jeg tror kanskje mange blander dette inn i temaet mobbing. Men dette er to ting som ikke kan sammenlignes. Selv ikke i voksen alder kan jeg se tilbake og si at jeg ble mobbet, selv om jeg i ett par tilfeller har blitt konsekvent ignorert uten at jeg helt vet hva jeg har gjort og har lurt på om det var mobbing.

Jeg har vært deltager av mobbekampanjer, jeg har riktignok aldri klart å være særlig ond, eller i stand til å dra det så fryktelig langt og har ikke så veldig dårlig samvittighet rundt dette. Det jeg fortsatt tenker på innimellom er at jeg ikke grep inn og stoppet det i stedet for pysete stille meg opp i bakgrunnen og akseptere det. Dette var på barneskolen og ungdomsskolen og jeg kan til en viss grad forsvare meg overfor andre med det, men ikke overfor meg selv.

Har lyst til å linke til en blogg med ett godt innlegg i mobbedebatten.

Jeg vil heller ikke signere på anti-mobbekampanjer på nettet for å vise mitt standpunkt. Blogginnlegget over hjalp meg å sette ord på hvorfor. Jeg syns folk slipper altfor billig unna ved å trykke 'Liker' på facebook. Selvsagt liker man anti-mobbekampanjer. Hadde noen trykket 'Liker ikke' dersom det hadde vært mulig? Det jeg er mest opptatt av er, tenker folk igjennom egentlig igjennom hva som menes med mobbing og hvordan dette kan motarbeides eller trykker man bare 'Liker' og lever videre som om ingenting har skjedd. Bevisstgjøring er flott, men ikke hvis folk ikke går i seg selv og tenker litt.

Mobbere er altfor godt beskyttet og skulle hatt en god omgang juling eller sørget for at det var de som måtte bytte miljø i stedet for at mobbeofret er den som må forandre på ting. Noen mobbere går det an å snakke fornuft med, mens  Jeg uttrykker forundring over folk som mener mobbeofret er den som må forandre seg for å unngå å bli mobbet.