Til jul fikk jeg 4 bøker, 1 refleks, en marsipangris, konfekt. Selvsagt i ren sympati med min kjære så la jeg igjen gavene fra henne i en pose på gangen hos henne slik at jeg etter planen kunne åpne gavene når jeg kom tilbake hit. Selvsagt fikk jeg enda en bilring, men denne kan jeg ha på fingeren og ikke rundt livet. Det er en ring med bevegelige ringer på som helt sikkert kommer til å være til stor irritasjon på diverse møter på jobben. Dessuten fikk jeg en fin armlenke med mening i. :) Jeg er nå bra heldig!
Det jeg egentlig skulle si var at natt til i dag så ble jeg forlovet. Jeg spurte min kjære om vi skulle gifte oss... og fikk faktisk "Ja". Jeg svever rundt i lykkerus om dagen. Alt har falt på plass etter at jeg møtte min kjære for snart 4 mnd siden. Og tanken på å gifte seg føles som det eneste riktige på sikt. Vi har ikke bestemt dato enda, men det kommer nok ;)
mandag 29. desember 2008
onsdag 24. desember 2008
Er jula kristen?
Jeg har en lei tendens til å skrive det jeg tenker på, noen ganger kan det nok gå litt i surr fordi jeg tenker raskere enn jeg rekker å skrive, så jeg vil på forhånd si unnskyld om noen blir forvirret. :)
Selv om jeg står oppført i statskirka så er jeg ikke kristen. Når enkelte kristne ber oss ikke-troende holde oss unna jula deres som enkelte våger å uttrykke i diverse diskusjonsforum på nett så må det da være fordi de ikke har fullført grunnskolen eller ikke fulgte spesielt godt med når de hadde sjansen? Jul ble jo feiret før verden ble tvunget til kristendom, kristne ledere tilpasset jula sånn at også "hedningene" skulle ta inn over seg en kristen jul. Slike ting har jo blitt gjort siden kristningen startet. Nå har jeg ikke så mye i mot religioner i den forstand, jeg er i mot måten de aller fleste opphøyer seg selv og setter seg selv over de som er uttalt ikke-kristne. Akkurat som vi er mindre verdt! Kristendommen er nok ikke så ille i seg selv, det er de som utøver den som er problemet, akkurat som med de fleste andre religioner er det noen (mange?) som ødelegger for resten. Bibelen som vi leser den nå er jo skrevet om mange ganger siden de opprinnelige skriftene ble skrevet. Spennende!! Jeg gidder ikke oppgrunner for mine påstander, dere kan google litt selv. Jeg mener at man kan være ett godt menneske om man bruker sunn fornuft, de som påberoper seg å gjøre gode gjerninger i guds navn, hvorfor kan man ikke gjøre gode gjerninger uten at det må være i guds navn? Mange kristne ser på seg selv som gode mennesker fordi de er kristne, men jeg ser på gode mennesker som normale mennesker som vil andre godt, som ikke er ute etter å provosere, men som gjør feil og er villige til å lære, enten man er kristne eller ikke.
Jada, det er ikke meningen å ødelegge julebudskapet for noen, men jula for meg er god mat, være med familie, dyrke kjærligheten, slappe av og å forberede seg til ett nytt år. Man skal tenke igjennom hvem man er og hva man gjøre for seg selv og for andre. Og dette er IKKE ett kristen budskap, dette er sunn fornuft og noe som skal komme fra hjertet.
Jeg sitter hjemme hos mamma og skal feire jul med henne og min bror og gleder meg til å våkne i morgen til tv, sjokolade, mandariner og besøk hos min bestefar. Så blir det en tur på kirkegården og sette lys på grava til pappa før det bærer hjem igjen til middag. Deretter er det bare å vente til mamma blir utålmodig og sånn passe uskyldig forslår at "nå kan vi vel snart åpne julegaver?"
Ha en god jul, blogging er faktisk litt gøy :)
Selv om jeg står oppført i statskirka så er jeg ikke kristen. Når enkelte kristne ber oss ikke-troende holde oss unna jula deres som enkelte våger å uttrykke i diverse diskusjonsforum på nett så må det da være fordi de ikke har fullført grunnskolen eller ikke fulgte spesielt godt med når de hadde sjansen? Jul ble jo feiret før verden ble tvunget til kristendom, kristne ledere tilpasset jula sånn at også "hedningene" skulle ta inn over seg en kristen jul. Slike ting har jo blitt gjort siden kristningen startet. Nå har jeg ikke så mye i mot religioner i den forstand, jeg er i mot måten de aller fleste opphøyer seg selv og setter seg selv over de som er uttalt ikke-kristne. Akkurat som vi er mindre verdt! Kristendommen er nok ikke så ille i seg selv, det er de som utøver den som er problemet, akkurat som med de fleste andre religioner er det noen (mange?) som ødelegger for resten. Bibelen som vi leser den nå er jo skrevet om mange ganger siden de opprinnelige skriftene ble skrevet. Spennende!! Jeg gidder ikke oppgrunner for mine påstander, dere kan google litt selv. Jeg mener at man kan være ett godt menneske om man bruker sunn fornuft, de som påberoper seg å gjøre gode gjerninger i guds navn, hvorfor kan man ikke gjøre gode gjerninger uten at det må være i guds navn? Mange kristne ser på seg selv som gode mennesker fordi de er kristne, men jeg ser på gode mennesker som normale mennesker som vil andre godt, som ikke er ute etter å provosere, men som gjør feil og er villige til å lære, enten man er kristne eller ikke.
Jada, det er ikke meningen å ødelegge julebudskapet for noen, men jula for meg er god mat, være med familie, dyrke kjærligheten, slappe av og å forberede seg til ett nytt år. Man skal tenke igjennom hvem man er og hva man gjøre for seg selv og for andre. Og dette er IKKE ett kristen budskap, dette er sunn fornuft og noe som skal komme fra hjertet.
Jeg sitter hjemme hos mamma og skal feire jul med henne og min bror og gleder meg til å våkne i morgen til tv, sjokolade, mandariner og besøk hos min bestefar. Så blir det en tur på kirkegården og sette lys på grava til pappa før det bærer hjem igjen til middag. Deretter er det bare å vente til mamma blir utålmodig og sånn passe uskyldig forslår at "nå kan vi vel snart åpne julegaver?"
Ha en god jul, blogging er faktisk litt gøy :)
søndag 21. desember 2008
Slippery when wet
Hei
Det har snødd her i hele dag, og det har kommet masse deilig snø. Det har visst sine ulemper også har jeg fått se i dag. En bil med "svigermor" og bonus-sønn gled ut av veien og som i sakte film ble liggende på skrå nede i grøfta. Det var en merkelig følelse å først se at bilen begynte å skli for så å ta bittelitt tid før det gikk opp for meg hva som skjedde. Heldigvis kjørte de ikke fort og det var nok derfor jeg forholdsvis rolig parkerte bilen mens min kjære (som hadde sønnen i bilen) var lettere hysterisk. Heldigvis gikk det veldig bra med begge to, mens bilen stakkars må få byttet radiator.
Jeg gjorde meg opp noen tanker i ettertid om hvorfor jeg i sånne situasjoner forholder meg relativt rolig. I dette tilfellet så det jo ut som det gikk veldig bra siden farten var lav og bilen gled kontrollert i grøfta. Men likevel, burde jeg reagere annerledes? Jeg så jo det gikk bra! Men man vet jo aldri...
Jeg husker første gangen jeg fløy. Det var i 1998 og jeg skulle fly med SAS fra Værnes til Fornebu. Selvsagt måtte vi sirkulere over flyplassen en times tid med beskjed over calling-anlegget at vi skulle foreta en nødlanding pga noe is på vingene eller noe sånt. Mens mange rundt meg begynte å bli nervøs og stemningen litt spesiell så husker jeg godt hvor rolig jeg var og mangelen på stress bekymret meg i ettertid. Er det fordi at stort sett alle hendelser har vært "ufarlige" i mine øyne? Ikke den ene gangen jeg falt om på baderomsgulvet med magesmerter og var svimmel fikk jeg heller ikke panikk på noen måte før det svartnet. Jeg tenkte at "det var det" før jeg våknet opp morgenen etter, enda mer svimmel og uggen. Det er rart å ikke bekymre seg for noe/noen man vet man bryr seg så utrolig mye om fordi man "vet" det går bra.
Men nå er det tid for sengen, min kjære purrer! <3
Det har snødd her i hele dag, og det har kommet masse deilig snø. Det har visst sine ulemper også har jeg fått se i dag. En bil med "svigermor" og bonus-sønn gled ut av veien og som i sakte film ble liggende på skrå nede i grøfta. Det var en merkelig følelse å først se at bilen begynte å skli for så å ta bittelitt tid før det gikk opp for meg hva som skjedde. Heldigvis kjørte de ikke fort og det var nok derfor jeg forholdsvis rolig parkerte bilen mens min kjære (som hadde sønnen i bilen) var lettere hysterisk. Heldigvis gikk det veldig bra med begge to, mens bilen stakkars må få byttet radiator.
Jeg gjorde meg opp noen tanker i ettertid om hvorfor jeg i sånne situasjoner forholder meg relativt rolig. I dette tilfellet så det jo ut som det gikk veldig bra siden farten var lav og bilen gled kontrollert i grøfta. Men likevel, burde jeg reagere annerledes? Jeg så jo det gikk bra! Men man vet jo aldri...
Jeg husker første gangen jeg fløy. Det var i 1998 og jeg skulle fly med SAS fra Værnes til Fornebu. Selvsagt måtte vi sirkulere over flyplassen en times tid med beskjed over calling-anlegget at vi skulle foreta en nødlanding pga noe is på vingene eller noe sånt. Mens mange rundt meg begynte å bli nervøs og stemningen litt spesiell så husker jeg godt hvor rolig jeg var og mangelen på stress bekymret meg i ettertid. Er det fordi at stort sett alle hendelser har vært "ufarlige" i mine øyne? Ikke den ene gangen jeg falt om på baderomsgulvet med magesmerter og var svimmel fikk jeg heller ikke panikk på noen måte før det svartnet. Jeg tenkte at "det var det" før jeg våknet opp morgenen etter, enda mer svimmel og uggen. Det er rart å ikke bekymre seg for noe/noen man vet man bryr seg så utrolig mye om fordi man "vet" det går bra.
Men nå er det tid for sengen, min kjære purrer! <3
lørdag 20. desember 2008
Helløu wørld!
Velkommen til min blogg. Jeg skal bare prøve meg her for å se om det er noe for meg. Har bare hivd meg på bølgen pga min fine kjæreste koser seg med det. Jeg har vel aldri trodd det skulle være noe for meg :) Her er jeg derimot klokka 0235 natt til lørdag klin edru.
Har hatt noen slappe dager hos min kjære og hennes sønn i Hommelstø. Jeg har nemlig hatt ferie denne uka, og skal faktisk ikke tilbake på jobb før 5.januar. Det er noen som har det bra? Jeg har ihvertfall kost meg disse dagene, men i morgen kommer "svigermor" og "svigerinna" hit på besøk, og de har jeg ikke møtt før. Det blir spennende... mest for dem tror jeg. Før det skal vi til Mosjøen på besøk til en venninne av min kjære, samt at jeg må få unna de siste julegavene. Jeg har hørt at de har butikker der oppe også :)
Pliktene kaller, så jeg skal avslutte min første post, jeg lar nok høre fra meg på ett senere tidspunkt. ;)
Dagens sang:
Amy Macdonald - This is the life
Har hatt noen slappe dager hos min kjære og hennes sønn i Hommelstø. Jeg har nemlig hatt ferie denne uka, og skal faktisk ikke tilbake på jobb før 5.januar. Det er noen som har det bra? Jeg har ihvertfall kost meg disse dagene, men i morgen kommer "svigermor" og "svigerinna" hit på besøk, og de har jeg ikke møtt før. Det blir spennende... mest for dem tror jeg. Før det skal vi til Mosjøen på besøk til en venninne av min kjære, samt at jeg må få unna de siste julegavene. Jeg har hørt at de har butikker der oppe også :)
Pliktene kaller, så jeg skal avslutte min første post, jeg lar nok høre fra meg på ett senere tidspunkt. ;)
Dagens sang:
Amy Macdonald - This is the life
Abonner på:
Innlegg (Atom)