Om att att å om att att

Jeg har nå hatt Arctic Monkeys og cden Whatever People Say I Am, That's What I'm Not liggende i cdspilleren siden jeg kjørte sørover etter påsken. Jeg hører på den hele tiden og antar jeg egentlig er veldig trafikkfarlig der jeg spiller lufttrommer og luftgitar om hverandre. Jeg tror i grunn musikknytere som meg er mye farligere enn folk som snakker i mobiltelefon i bil.

I morgen er siste dag på jobben før jeg begynner i ny jobb i Trøndelag på mandag. Det blir vemodig å vite at en ikke skal dit igjen med det første. Dvs det vet man jo aldri siden jeg nå blir kunde i stedet for leverandør og kan kjapt ende opp med ett besøk eller to her på Østlandet.  Det blir rart å gå derfra og ikke se seg tilbake. Når jeg kommer hjem så er det til ett kaos av pappesker og støv overalt. Planen var å pakke ferdig det som skal bli med oppover i morgen og pakke bort resten som ikke skal bli med i første omgang slik at det er klart til flyttelasset skal nordover. Jeg håper å ta turen på lørdag, men antar at jeg med mitt stressnivå ikke kjører før på søndag. Vi får se, jeg skal ikke på jobb før på mandag ;) Vi tar det som det kommer...

Gutt!

Det blir en gutt... fremtiden er sikret. Han må riktignok oppdras til å forstå at rike fotballspillere faktisk bruker å forsørge sine foreldre, men det blir nok ingen sak. Siden min fremtidige kone har tatt alle pengene mine har jeg nå sikret meg nok penger til en ny Saab når jeg engang når midtlivskrisen. Denne kanskje?

Gleder meg gleder meg gleder meg<3

Arctic Monkeys - From the ritz to the ruble