Det begynte å snø i går da jeg var ute på min trimtur. Det var sesongens første snø og det er sannelig på tide. Dvs den delen av meg som liker snø. Hele meg liker egentlig snø, men jeg misliker sterkt den normale syklusen snø/regn/frost/snø/regn/frost osv. Jeg kunne tenkt meg å oppleve en gjennomført vinter igjen. Det er faktisk ikke så ille å måke snø fra gårdsplassen eller koste den av bilen før en drar på jobb. Jeg lurer på siden jeg ikke har noen god kontakt med han der oppe, vil jeg tro sjansen for å bli bønnhørt er høyere i forhold til han der nede. Fins det en sjanse i helvete for å få litt snø her oppe på overflaten? Er sjansen større dersom jeg gir uttrykk for at jeg ikke vil ha snø eller er det for gjennomskuelig? Fins det håp i det store og hele for en ordentlig vinter?
Som en ordentlig garanti for dårlig vinter har jeg nå investert flere 100o kroner i slalomutstyr, og har også tenkt å få skaffet resten av det jeg trenger for å stå på langrennski. Hvem vet, kanskje jeg blir bønnhørt i år?
mandag 30. november 2009
tirsdag 10. november 2009
De har nå kommet til en Perleport som ikke er i bruk
Man sitter da tålmodig og venter, håpefull og troende. Litt ute etter ett mirakel, litt sånn som kristne gjør.
Muslimer er ofte "mer" religiøse og finner mer styrke i religion enn det Ola og Kari Nordmann gjør. (Snart blir det nok debatt rundt bruken av Ola og Kari, bare vent...) Jeg er en ikke-troende, og har lite til overs både for den ene og den andre religionen. Når Jehovas vitne står på døra, eller en mann eller ti står på torget ett eller annet sted og forkynner guds budskap så fnyser jeg og går videre, eller lukker døra så lenge jeg har en. Ett av problemene i mine øyne med islam og kristendom er at det syns det virker som om mange mener de er verdt så mye mer enn andre troende og ikke-troende. Er ikke dette første steget mot evig fortapelse?
Jeg diskuterte en gang med en jente som lurte på hvorfor jeg ikke trodde på Gud. Jeg tror rett og slett ikke på gud pga verden vi lever i. Gud og tro gjør ikke verden til ett bedre sted og leve, mennesker gjør! Gud og tro er en personlig greie og det gir mennesker håp om at det fins noe mer etter vårt relativt korte opphold på jorden, det virker jo ganske meningsløst at når man dør så fins det ingenting der. Det er jo umulig for ett oppegående menneske å forestille seg at når man dør så blir det svart. Det er klart hodet begynner å klekke ut planer for hvordan man skal la være å se så svart på døden. (Hehe!)Der kommer religion inn; en muslim sprenger seg selv i lufta tror han skal få ett visst antall jomfruer til disposisjon. Det var en som nevnte i forbifarten en gang, at hvem har sagt at jomfuene er kvinner? Og på en annen side, for en spreng(!)kåt terrorist, hvor lenge er en jomfru jomfru? Det kan nok hende han vil føle seg litt lurt etterhvert.
Tilbake til denne jenta jeg diskuterte med så spurte jeg henne så om hva skjer med gode mennesker som ikke tror på Gud, og svaret var at om man ikke tror på Gud så havner man i helvete. "Vi møtes helt sikkert igjen da!"
Religion hadde vært fint det hadde det ikke vært for mange av de menneskene som tror på den. Det er feil å skjære alle under en kam, og det gjør jeg ikke heller i virkeligheten. Jeg har faktisk ikke kam i det store og hele, siden jeg ikke får gredd meg på ryggen uten hjelp.
Dagens sang: Arctic Monkeys - Crying Lightning
Muslimer er ofte "mer" religiøse og finner mer styrke i religion enn det Ola og Kari Nordmann gjør. (Snart blir det nok debatt rundt bruken av Ola og Kari, bare vent...) Jeg er en ikke-troende, og har lite til overs både for den ene og den andre religionen. Når Jehovas vitne står på døra, eller en mann eller ti står på torget ett eller annet sted og forkynner guds budskap så fnyser jeg og går videre, eller lukker døra så lenge jeg har en. Ett av problemene i mine øyne med islam og kristendom er at det syns det virker som om mange mener de er verdt så mye mer enn andre troende og ikke-troende. Er ikke dette første steget mot evig fortapelse?
Jeg diskuterte en gang med en jente som lurte på hvorfor jeg ikke trodde på Gud. Jeg tror rett og slett ikke på gud pga verden vi lever i. Gud og tro gjør ikke verden til ett bedre sted og leve, mennesker gjør! Gud og tro er en personlig greie og det gir mennesker håp om at det fins noe mer etter vårt relativt korte opphold på jorden, det virker jo ganske meningsløst at når man dør så fins det ingenting der. Det er jo umulig for ett oppegående menneske å forestille seg at når man dør så blir det svart. Det er klart hodet begynner å klekke ut planer for hvordan man skal la være å se så svart på døden. (Hehe!)Der kommer religion inn; en muslim sprenger seg selv i lufta tror han skal få ett visst antall jomfruer til disposisjon. Det var en som nevnte i forbifarten en gang, at hvem har sagt at jomfuene er kvinner? Og på en annen side, for en spreng(!)kåt terrorist, hvor lenge er en jomfru jomfru? Det kan nok hende han vil føle seg litt lurt etterhvert.
Tilbake til denne jenta jeg diskuterte med så spurte jeg henne så om hva skjer med gode mennesker som ikke tror på Gud, og svaret var at om man ikke tror på Gud så havner man i helvete. "Vi møtes helt sikkert igjen da!"
Religion hadde vært fint det hadde det ikke vært for mange av de menneskene som tror på den. Det er feil å skjære alle under en kam, og det gjør jeg ikke heller i virkeligheten. Jeg har faktisk ikke kam i det store og hele, siden jeg ikke får gredd meg på ryggen uten hjelp.
Dagens sang: Arctic Monkeys - Crying Lightning
Abonner på:
Innlegg (Atom)